| Forfatter: | Ellinor Rafaelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Evelinas drømmer |
| Serienummer: | 38 |
| ISBN/EAN: | 9788202856199 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Fyrtårnet
Julie har bare én ting i tankene når hun finner brevet Tonio har etterlatt: Å komme seg til Spania fortest mulig for å være sammen med Maria.
At han klarer! At han får seg til å stå slik og lyve meg rett opp i ansiktet, vel vitende om at jeg vet at han lyver! tenkte Julie. At han kan få seg til å tro at jeg skal delta i dette spillet hans og ikke skjønne hva han er ute etter. Han vil knuse meg, bygge meg opp og rive meg ned igjen. Om og om igjen. Til det ikke er mer igjen å bygge opp og jeg ikke har krefter til å slåss mot ham. Da har han vunnet.
Flere bøker av Ellinor Rafaelsen:
Utdrag
Evelina hadde fulgt etter Julie for å se til Maria. Nå så også hun at sengen var tom.
– Julie ... Julie, hva er det? Hun skyndte seg bort til Julie, som satt sammensunket på sengekanten med armene hengende slapt mellom knærne. I den ene håden hang et papirark med en tettskrevet tekst. Evelina kunne se at både hendene og papirarket skalv. – Julie, hvor er Maria?
– Han har henne.
Det var så vidt Evelina hørte Julies halvkvalte stemme.
– Hvem har henne? Evelina satte seg på sengen og la en arm om skuldrene hennes. Hun skjønte instinktivt hvem Julie mente, men hjernen nektet å forstå det.
– Tonio, svarte Julie tonløst. – Tonio har henne. Hun lente seg tungt inn mot Evelina. Pusten kom i ujevne gisp før hun ropte ut: – Faen ta ham! Han har hentet Maria!
Det var det jeg skulle ha gjort, tenkte Evelina. Da Jacob tok fra meg Mathilde. Jeg skulle ha bannet og svertet og vist mitt raseri. Men det gjorde jeg ikke. Jeg bare bøyde nakken og gikk.
– Har han hentet Maria? Evelina kunne ikke helt fatte det hun hørte. – Han kan da ikke bare ha kommet hit og tatt henne med seg? Når ...? Hun ristet på hodet. – Når kan det ha skjedd? I natt?
– Jeg vet ikke. Det spiller ingen rolle når. Julies stemme dirret.
– Er det han som har skrevet ...? Evelina så ned på brevarket. Julie hadde sluppet taket i det. Nå lå det på gulvet foran føttene deres.
– Ja.
– Kan ... kan jeg få lese hva han skriver? spurte Evelina forsiktig.
– Ja ... Julie trakk pusten og rettet seg opp.
Evelina bøyde seg ned og plukket opp brevarket. Julie slo hendene for ansiktet og begynte å gråte. Gråten lød som et akkompagnement til teksten i brevet hennes mann hadde etterlatt seg. Sår og vond i det ene øyeblikket, fylt av et avmektig raseri i det neste, fylte den hele rommet mens Evelina anstrengte seg for å tyde innholdet i brevet, som var skrevet på spansk.