| Forfatter: | Merete Lien |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Tårnsvalene |
| Serienummer: | 19 |
| ISBN/EAN: | 9788202735531 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Gåten i Edinburgh
Onkel Jacob får den tunge oppgaven å fortelle Mathilde at Isak er meldt savnet i Edinburgh. Samtidig får han høre noe som han ikke våger å røpe for henne. Imens er Susanna og Edvard på bryllupsreise, også de i Skottland ...
Var det noe hun hadde innbilt seg, eller fantes brevet som var poststemplet i Skottland? Samlivet hadde vært stormfullt – men ikke fordi Isak gjorde henne vondt. Mathilde angret ikke et sekund på at hun hadde valgt ham. Hun elsket ham stadig like høyt. Hva med moren og Edvard Falchenberg? Hun visste ikke hva hun skulle tro. Visste bare at Isak hadde advart mot ham – på nytt og på nytt.
Utdrag
Jacob var tydelig ute av seg. «Jeg håper du forstår at jeg må bli i Bergen til dette har løst seg?»
«Selvfølgelig,» svarte Magdalene og kjempet mot en murrende frykt for at skjebnen skulle ødelegge for en fremtid sammen med ham.
«Men jeg skal ikke vente med å snakke med Ada.»
Han hadde altså ikke gjort det ennå. Dette med Isak hadde kommet i veien.
«Jeg føler faktisk et spesielt ansvar i saken.»
«Var Isak kaptein på et av dine skip?»
«Ikke denne gangen. Skipet tilhører ham. Men jeg var sterkt medvirkende til at det ble ham og Mathilde. Jeg trodde …»
«Du trodde?» Hun strøk ham over håret.
«Jeg trodde han ville bli en god mann for henne.» Han var blek, virket sliten.
«Men det har han vel også vært?»
«Ja. Men en sjøkaptein …» Han slo ut med hendene. «Det er jo alltid en viss risiko for …» Igjen lette han etter ord.
«Du tenker på foreldrenes forlis? At hun kanskje burde hatt en mann som holdt seg hjemme hos henne?»
«Det blir hardt for henne dersom hun opplever nok et tap, nok en stor sorg.»
Hun betraktet ham. «Har du håp om at han blir funnet i god behold?»
«Ikke like stort håp som jeg forsøker å formidle til Mathilde. Til det kjenner jeg sjømannslivet for godt. Skip forliser, og sjøfolk blir ranet og i verste fall drept i fremmede havner. Slikt skjer.»
Hun grøsset. Kanskje han ikke skulle ha ført Mathilde sammen med kaptein Bauer. Men en slik tanke var vel ikke mer enn etterpåklokskap?
«Christense kommer i overmorgen. Men det er jeg som står for kontakten med kontoret vårt i Skottland. Jeg må være tilgjengelig døgnet rundt – til Isak blir funnet.»
«Du skal ikke tenke på meg … på oss nå, sa hun – og mente det. «Nå er det Mathilde og datterens fremtid det gjelder.»
«Men jeg skal sette sakførerne mine i gang med …»
Hun la en finger mot leppene hans. «Du er sliten, ser jeg. Dette har vært vondt for deg også, ikke bare for Mathilde. Og så er det Susanna og denne mannen.»
«Hun får klare seg selv. Men det er krevende å være den som må formidle påfunnet hennes til døtrene. Jeg klarer ikke å forsvare henne. Fremgangsmåten hennes er direkte horribel.»
Magdalene ristet på hodet. «La oss håpe at hun har funnet kjærligheten. På nytt.»
Han sukket tungt. «Det tror hun selvfølgelig. Skuffelsen blir desto større.»
«Du er sikker på at det ender med skuffelse?»
«Helt sikker. Isak kjenner mannens sanne natur. Han forsøkte å advare henne gjentatte ganger, men det gjorde henne bare desto mer bestemt på sitt. Slik er hun.»
Hun sa ikke noe til det. Andre ville selvfølgelig ha advart henne mot å velge Jacob den gangen i København, men hun hadde visst hva hun ville – og aldri angret. Nesten aldri.