Giftig blanding (Heftet)

Serie: Sønnavind 114

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sønnavind
Serienummer: 114
ISBN/EAN: 9788202735227
Kategori: Romanserier
Omtale Giftig blanding

Det går rykter om at Knut driver med lyssky virksomhet. Det er vanskelig å tro at Rakels far er en bedrager, men langsomt går sannheten opp for dem.

Noe er galt med Elvira. Hun er sterkt forandret, og Sigulf mener det skyldes pillene hun får av legen. Elise prøver å få henne til å slutte med dem, men forgjeves.

"Hva er det som er galt? Du har vel ikke begynt å ta flere av de pillene?"

Elvira ble stram i masken. "Det er lett for deg å si som ikke har slike problemer!"

"Sier ikke doktoren at du må være forsiktig?"

Elvira ristet på hodet. "Det er bare du som preker om at det er farlig."

"Likevel kommer du til meg?"

Til toppen

Andre utgaver

Giftig blanding
Bokmål Ebok 2022
Giftig blanding
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022

Flere bøker av Frid Ingulstad:

Utdrag

Det gikk i porten. Både Elise og Vanja kikket opp fra blomsterbedet for å se hvem som kom. Da oppdaget Elise at det var Elvira. Hun hadde ikke sett datteren på evigheter. "Elvira? Så hyggelig!" Hun la fra seg spaden og dro av seg arbeidshanskene. "Jeg hørte at Jeremias, leieboeren din, er dårlig, jeg håper det ikke er noe alvorlig?"

Elvira svarte ikke, hun stirret på Vanja med et blikk Elise ikke likte. "Sigulf fortalte meg at han hadde truffet Morten i butikken."

"Ja, det hørte jeg. Ligger Jeremias?"

"Ja, men han er bedre. Jeg tror det bare er en vanlig influensa."

"Får håpe at du ikke får det også."

Elvira ristet på hodet. "Jeg har nok som det er."

"Er det noe galt?"

"Om det er noe galt?" Elvira sendte henne et oppgitt blikk. "Og det spør du om? Jeg trodde du visste at jeg ikke er bra." Hun nølte litt mens blikket hvilte på Vanja. "Men du har vel ikke tid til å høre på meg, du som har så mye."

"Jeg har alltid tid til å høre på deg, Elvira. Det vet du."

"Kan din lille venninne gå inn litt?"

Elise snudde seg mot stallen og ropte på Morten. Det varte ikke lenge før han viste seg i døråpningen. "Har vi fått besøk?" spurte han blidt da han oppdaget Elvira. "Kommer du for å se på mitt storverk, Elvira?"

"Nei, jeg kommer for å snakke med mor, men hun er opptatt som vanlig."

Morten måtte ha forstått situasjonen. "Du må komme, du også, Vanja. I dag har jeg laget en trapp opp til akterdekket. Det heter ikke trapp når det gjelder båter, det heter leider."

Vanja lot seg ikke be to ganger. Hun la fra seg spaden og løp bort til ham.

Morten smilte, slapp henne inn og lukket døren etter dem.

"Må du ha henne her?" kom det ampert fra Elvira.

"Hadde du klart å sende et lite barn tilbake til en far som slår henne så hun har blåmerker over hele kroppen?"

Elvira svarte ikke.

"Fortell, da, Elvira! Hva er det som plager deg?"

"Alt. Jeg har smerter i magen hver eneste dag, og jeg sliter med nervene."

"Har du snakket med legen din om det?"

"Ja, men han sitter bare der og hører på hva jeg sier med et uttrykk i ansiktet som om han kjeder livet av seg og bare håper at timen snart er over, slik at jeg kan gå."

"Det går da ikke an! Han blir betalt for å hjelpe deg. I hvert fall forsøke."

"Det eneste som hjelper, er pillene jeg tar, men han sier at jeg skal skjære ned på dosen, og det greier jeg ikke."

Elise kikket bort på henne, plutselig vaktsom. "Hva mener du med det?"

"Jeg er nødt til å ta dem. For å overleve."

Elise så forskrekket på henne. "Er det så ille?"

"Ja, men det forstår verken du eller de andre. Ikke Sigulf heller. Hver gang jeg møter Evert, så sier han: ‘Du ser godt ut, Elvira. Bedre enn du har gjort på lenge.’ Og han er doktor!" la hun til med forakt i stemmen. "Og hver dag sier Sigulf: ‘Hvordan er det med deg i dag, vennen min? Er du litt bedre?’ Som om han ikke har lagt merke til at jeg ligger på sofaen og vrir meg av smerte!"

Elise sukket tungt. "Det må da kunne gå an å finne ut hva som er galt! Du må ikke gi deg, Elvira! Hvis ikke den ene legen duger, må du forsøke en annen."

"Er du klar over hvor mange leger jeg har forsøkt? Sist jeg var hos ‘gamledoktoren’, sa han: ‘Du må lære deg til å leve med de plagene du har, du som alle andre.’ Jeg ble så sint at jeg kunnet ha slått ham!"

"Kanskje du burde reise bort for en stund? jeg tror at all forandring vil være av det gode. Isac er en liten hjerteknuser, du kommer til å falle pladask for ham!"

"Takk, men jeg har nok med å ta meg av gamle Jeremias og min egen ektemann! Hvordan går det med Rakel forresten?" la hun til og senket stemmen. "Jeg hørte noen rykter her en dag. Er det sant at faren til Rakel har flyttet og kjøpt en dyr leilighet i Oscars gate? Noen jeg kjenner, lurte på hvordan han hadde råd til det."

Elise ristet uforstående på hodet. "Det har jeg ikke hørt noe om. I så fall er det kanskje Rakel som har kjøpt den til ham."

"Det er vel grenser for hvor mye hun kan ha arvet etter adoptivforeldrene."

"Ja, det har jeg også tenkt mange ganger."

"Er det sant at han har kjøpt en luksushytte i Stavern?"

"Luksushytte? Det har ingen fortalt meg. Jeg har bare hørt at det var en hytte. Han kan umulig ha råd til å kjøpe noe dyrt. Jeg skjønner ikke at han kunne kjøpe en hytte i det hele tatt."

"Det er noe muffens her, det er jeg sikker på."

"Muffens? Hva skulle det være?"

Elvira trakk på det. "Jeg har hørt noen rykter, men jeg vet ikke om det er riktig av meg å fortelle det videre." Hun nølte en liten stund til, så klarte hun tydeligvis ikke å holde på det. "Jeg hørte noen si at han lurer eldre mennesker, særlig gamle damer. Han innynder seg, lover å hjelpe dem med lån eller investeringer, eller jeg vet ikke hva, og så stikker han pengene i sin egen lomme."

"Hysj, da, Elvira! Du må ikke si slikt! Det er ondsinnet sladder! Knut er sikkert ikke slik."

"Hvordan vet du det?"

Til toppen

Bøker i serien