Gjensynet (Heftet)

Serie: Solens barn 4

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Solens barn
Serienummer: 4
ISBN/EAN: 9788202652715
Kategori: Romanserier
Omtale Gjensynet

En kvinne – en drøm – en fortid

Doktor Due har vært på reise for å se til de syke i amtet. Karoline savner mannen sin, og gjensynsgleden er stor da han kommer hjem. Julen nærmer seg, og Andreas tar henne med til byen. De spaserer gjennom snødekte gater og nyter stemningen og den nye gløden som har oppstått mellom dem.

Kunne det ha vært unngått, det som skjedde etterpå? Om de hadde valgt en annen vei? Om de hadde tatt til høyre på bakketoppen istedenfor? Karoline visste ikke. Mens hun gikk her hånd i hånd med mannen sin, så sto plutselig en kjent skikkelse foran henne. Et ansikt som hun aldri trodde kunne ha noen innvirkning på henne igjen, men som nå rammet henne med full kraft.

Til toppen

Andre utgaver

Gjensynet
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Hege Løvstad Toverud:

Utdrag

– Nei, Karoline, hva sier du til at vi tar en tur ned til Skien? Andreas fjernet servietten fra fanget og reiste seg fra bordet. – Med drengen ved hektene igjen har du sannelig fortjent å la deg adsprede litt. Slik som du har gått i sykepleien. Vi kunne kanskje spasere litt nede på torget? Hvem vet, kanskje er det litt julestemning å spore?

– Allerede? spurte Karoline. – Det er jo knapt blitt desember? 

– Å ja, men julen kommer før du vet ordet av det, vet du. 

– Nja, lo hun. – Jeg vet i grunnen ikke så mye om det. På Mariplass var det nå ikke jul før det var jul, for å si det sånn. Men siden mannen min er så snill og inviterer, så sier jeg selvsagt ja. 

– Godt, da sier vi det. Men først skal jeg nyte min pipe.

Andreas grep til røkesettet på bordet. 

– Ja, gjør du det, sa Karoline og ville reise seg. – Men i alle dager. Det er jo pipen du fikk av meg.

Andreas smilte bredt og trommet seg på brystet med fingertuppene. 

– Visst er det vel det! Jeg har spart den til en spesiell anledning, og nå som vi endelig kan nyte hvetebrødsdagene i ro og fred, så synes jeg det kunne passe. Han puttet pipen i munnviken og satte opp et barskt uttrykk, med det ene øyebrynet hevet. – Nå, hva sier du. Kler den meg? 

– Absolutt, lo hun. – Men vent med å tenne den til jeg er ute av rommet. Den piperøken er altfor søt for min smak. Den får det til å snu seg i magen på meg. 

En drøy time senere var de av gårde. Andreas hadde funnet frem kjørepelser til dem begge, for snoen var skarp. Nede ved Hjellen lot de drengen vente med hestene og pelsene, mens de selv spaserte over torget. Karoline stakk armen inn i Andreas’, og sett utenfra var de som hvilket som helst par som var ute og gikk. 

– Se der, sa Karoline, og pekte på en hatt i vinduet hos sydamen. – Den var pen.

– Ja, sannelig, sa Andreas og tok henne om begge skuldrene. Målte henne opp og ned. – Skal vi se, blå øyne, blondt hår, frisk hud. Jo, en slik mørkeblå hatt ville unektelig kle deg. 

De gikk nærmere vinduet og gransket kreasjonen. 

– Det eneste jeg ikke liker, er sløret. Det vil skjule de vakre øynene dine. 

– Å, Andreas, rødmet Karoline. – Du smigrer meg …

– Langt ifra. Kom, la oss gå inn og prøve! 

Et kvarter senere gikk de derifra. Karoline med sin gamle hatt i hatteesken og den nye på hodet. Andreas var stadig fremme og danderte sløret, for å holde det unna øynene. Og Karoline lot ham holde på. 

– Se! Det snør, utbrøt hun og satte fjeset opp i været. Store snøfiller kom dalende og landet på nesen og øyelokkene. 

– Skulle du sett på maken da, lo Andreas og vendte håndflatene opp mot himmelen. – Sannelig snør det!

Så snudde han seg og tok henne om livet. Løftet henne i været og svingte henne rundt. Karoline virvlet med, til himmelretningene gikk i surr for henne. 

– Andreas, lo hun andpusten mens snøflakene gjorde ansiktet vått. – Du gjør meg ør …

– Og du meg! 

Han satte henne ned, trakk henne nærmere inntil seg og plasserte et vått og varmt kyss på munnen hennes. 

Og da skjedde det. Det som hun ikke hadde trodd noen gang ville skje. En spenning mellom dem, som plutselig var like ladet som den blålilla himmelen før et tordenvær.

Til toppen

Bøker i serien