"På nattoget nordover hadde han drukket åtte halve pils, men han hadde ikke fått sove. I halvlyset i kupeen hadde han sittet sammen med en sovende unggutt, seksten, kanskje søtten, det lange håret liknet hans eget, han tenkte: Der sitter jeg slik fortiden slapp meg. Speilbildet i vinduet til høyre for ham var dobbelt, en dobbelteksponering, han så eldre ut enn han følte seg, rynkene var dypere enn de han møtte i speilet på toalettet." Novellen er hentet fra Ingvar Ambjørnsens novellesamling "Sorte mor", som utkom i 1994. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.