Grossererens datter (Heftet)

Serie: Skumringstid 12

Forfatter:

Eline Myklebust Madsen (Illustratør)

Bli abonnent

Bli abonnent i dag – det lønner seg!

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Illustratør: Madsen, Eline Myklebust
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skumringstid
Serienummer: 12
ISBN/EAN: 9788202574543
Kategori: Romanserier
Omtale Grossererens datter

Endelig har Rakel og Ask forstått at de elsker hverandre, men det må forbli en hemmelighet.

– Jeg har holdt meg unna på grunn av grossereren. Jeg kjenner ham og vet at han har menn som holder øye med deg, sa Ask.
– Var det derfor du lot meg gå i sinne?
– Ja, svarte han. – Det var bedre om grossereren fikk beskjed om at du var rasende på meg, enn at vi havnet i en heftig omfavnelse.
Han smilte skjevt, og Rakel smilte tilbake. – Før jeg vet hva grossereren er ute etter, er det best han ikke vet hva vi føler for hverandre.

Til toppen

Andre utgaver

Grossererens datter
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Elisabeth Hammer:

Utdrag

– Jo, jeg tror det, svarte Rakel stille. – Jeg husker lite fra tiden før jeg kom til Ovreid gård, men jeg har en drøm som stadig kommer tilbake. Jeg er fem–seks år gammel, og det kommer noen skremmende menn hjem til mor og meg midt på natten. Mor sender meg alene ut i mørket og lover at hun skal komme etter. Men hun kommer aldri, og så går huset opp i flammer. Jeg trodde først at det bare var et mareritt. Men da jeg var i Bø i fjor høst, forsto jeg at det var et minne.
– På hvilken måte? spurte grossereren.
– Min tante og jeg besøkte slektninger. Det var på denne gården mine foreldre oppholdt seg da det banket på en natt. Utenfor døren sto en eldre kvinne, og i armene hadde hun et barn på fem–seks år.
– Dem, slo han fast.
– Ja, bekreftet hun. – I høst gikk jeg en tur langs elven nedenfor gården og kom til et sted som lignet på stedet i drømmen. Da jeg lette litt rundt, kom jeg over tuftene etter et nedbrent hus. Senere har jeg fått vite at det brant ned den natten da jeg ble funnet.
– Ble det funnet noen levninger i asken? spurte han.
– Det vet jeg ikke. Jeg hørte om brannen fra far, men han trodde huset var fraflyttet da det brant.
Grossereren fikk en liten rynke mellom øyenbrynene da hun sa «far», og brått ble Rakel beklemt. – Var det det på grunn av dette at herr Bergan måtte gå fra rommet?
Han trakk pusten dypt og rettet han seg opp i stolen. Det lille glimtet av følelser hun hadde sett, forsvant.
– Nei, det var det ikke. Han kremtet. – Jeg undret meg bare over hva slags forbindelse De har til Bergan.

Til toppen

Bøker i serien