Forfatter: | Ellinor Rafaelsen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2023 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Evelinas drømmer |
Serienummer: | 25 |
ISBN/EAN: | 9788202777005 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Ellinor Rafaelsen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2023 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Evelinas drømmer |
Serienummer: | 25 |
ISBN/EAN: | 9788202777005 |
Kategori: | Romanserier |
Johanna har sett Rickard full før, men aldri så sint og ondskapsfull som nå. Og aldri før har hun følt en så intens redsel.
– La meg dra hjem til ham ... Rickard, vær så snill. Johanna gråt heftig nå. Selv om Evelinas sofapute allerede var ødelagt av blodflekker, fikk hun seg ikke til å benytte seg av den. I stedet brukte hun ermet på strikkejakken til å tørke neseblodet, som nå var blandet med tårer. – La meg få ...
– Du skal ikke nærme deg den ungen mer! snerret Rickard rasende. – Du har å holde deg unna. Nærmer du deg sønnen min, skal jeg love deg at den julingen du har fått i natt, og som du fortjener, blir som myke kjærtegn å regne.
Johanna hadde aldri før opplevd at hjertet kunne begynne å hamre som en knyttneve inni brystet bare i løpet av brøkdelen av et sekund. Uttrykket «hjertet i halsen» fikk plutselig en ny betydning.
Det var slik det føltes. Som om hjertet var på vei opp gjennom strupen. Som om det ville kvele henne. Pusten satt på en måte fast under strupehodet, og i et sekund eller to var det som om verden seilte omkring som en ustabil sky rundt henne. En så brå redsel hadde hun aldri før opplevd. Vanligvis kom angsten smygende, slik at hun var forberedt når den kastet seg over henne. Denne gangen hadde hun ingen sjanse til å møte den med fornuftig motstand. Hun merket bare at den lammet henne helt da Rickards neve la seg over hennes iskalde fingre, som fremdeles klemte hardt om nøkkelen. Hun kunne kjenne pusten hans mot ansiktet da han vred om nøkkelen.
Hun hørte klikket i låsen. Så skjøt Rickards fot forbi henne idet han sparket opp døren, og et hardt støt mot ryggen sendte henne hodestups innover i gangen.
Smerten som jog gjennom henne idet hun traff det harde ganggulvet, var som det rene kjærtegn å regne sammenlignet med smerten da den tunge støvelen hans traff ribbenene. I kjølvannet av smerten kom et brennende hat og avsindig sinne skyllende over henne. Hun visste ikke selv hvor hun fikk styrken fra, kanskje hadde hun – uten å være klar over det – sendt en bønn opp til Gud da hun gispende etter luft klarte å stavre seg på beina og vakle fra ham innover i gangen og videre til stuen. Den eneste tanken hun hadde i hodet var å rekke frem til døren ut til glassverandaen og komme seg ut på den siden av huset. Hun måtte bort derfra.
Det var mørkt og kaldt i huset. Det eneste lyset kom fra en liten lampe i stuevinduet, som Evelina alltid hadde tent fordi hun syntes gapende, mørke vindusruter så så trist ut. Lampen sendte et svakt lys ut i rommet.
Å tro at Rickard ville bli stående og se henne slippe unna, var dummere enn å tro på julenissen, det skjønte hun allerede før hun nådde frem til stuen. Han var over henne som en hauk og trakk henne etter håret bort til sofaen. Med knyttneven sendte han myriader av lysende prikker foran øynene hennes med ett eneste, kraftig slag mot hodet før han dyttet henne ned mellom Evelinas ryddige sofaputer.
– Du trodde du kunne lure meg! skrek han rasende og bøyde seg over henne med ansiktet tett opp til hennes. Johanna kunne kjenne at det rant noe varmt fra nesen. Smaken av blod nådde leppene. Hun prøvde å tørke det bort med håndbaken.
– Her, tørk deg med denne! Han grep en av sofaputene og gned den mot fjeset hennes. – Evelina kan sikkert vaske bort blodet når hun kommer hjem.