Tekstene i denne samlingen sirkler inn rommet mellom menneskenes ytre og indre liv. Dette rommet, som består av blikk, gester og stemmer, er kollektivt, og i disse tekstene åstedet for både enkeltmenneskets tilsynekomst og forsvinning. "Lett rødmende stilte hun seg opp foran massene, trakk pusten og sang. Vi var alle helt stille, i over en time, mens stemmen hennes bar oss i ulike retninger. Da hun sluttet å synge, smilte og bukket, braket applausen løs. Nå var det vår tur til å lage lyd, vi skulle bidra, vi skulle lage mer lyd enn noen gang før."
