Om politisk kulde og global hete. Om skjulte livshistorier. Og om å måtte ta ansvar for mer enn sitt eget ve og vel. Sensommer to-tre tiår fram i tid. I Oslo nærmer temperaturen seg 40 grader, og mange mennesker dør av uttørking. Fra Tromsø kommer Irina for å ta farvel med en far som hun har holdt avstand til siden hun var barn. Faren kom til Norge som sovjetisk flyktning under den kalde krigen. I leiligheten hans finner hun en bunke med gamle avisartikler om et sovjetisk militærfly som havarerte på øya Hopen ved Svalbard i 1978. Og da en nabokvinne forsvinner, må Irina ta seg av sønnen hennes. En ukjent mannsperson ber henne om en merkelig tjeneste. Irina vil ikke bli innblandet i noe. Men farens historie rykker nærmere, og en ubehagelig samtid invaderer hennes eget liv. "... spenninga held heile vegen fram, historia om korleis samfunnet vårt er om 20-30 år er såpass realistisk at det er ubehageleg her og no, og sist men ikkje minst: samanstillinga av korleis ulike politiske system taklar systemkritikarar og aktivistar er regelrett tankevekkjande."
Marta Norheim, NRK "Isdahl har et stilsikkert språk - og forflytninger i tid og over grenser driver historien framover. (...) En roman det er vanskelig å legge fra seg."
Maja Elnan Bruheim, Trønder-Avisa "Årets mesterstykke heter Havari (...) Kunstferdig sakte og samtidig spennende utvikles Andrejs og datteren Irinas livshistorier, til de blir en mentalhistorie om tid og mennesker, en på samme tid økologisk, politisk, migrasjons- og kjærlighetsroman."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad "Noe av det beste ved Havari er hvordan Isdahl, med den kalde krigen som bakteppe, klarer å skape en følelse av at verden kunne vært dramatisk annerledes, og ikke minst at den kan bli helt annerledes"
Åsne Maria Gundersen, Arkitektur N
