Hemmeligheter for fall (Heftet)

Serie: Skjebnestier 8

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjebnestier
Serienummer: 8
ISBN/EAN: 9788202612757
Kategori: Romanserier
Omtale Hemmeligheter for fall

For å få noen ordentlige svar fra farmoren, griper Lovise tak i hendene hennes.

Hildurs underleppe dirret, og med ett ble øynene fylt med tårer. «Åh!» kom det fra henne, før hun dro hendene til seg og tok seg til brystet.
«Hva så du?» pep Lovise.
Farmoren la hånden for munnen, men ikke raskt nok til å skjule bevegelsen om munnvikene.
«Du smiler,» konkluderte Lovise fortumlet. «Hva i all verden var det du så?»
Farmoren ristet febrilsk på hodet. «Itte noe! Je så itte noe som helst!»

Til toppen

Andre utgaver

Hemmeligheter for fall
Bokmål Ebok 2019

Flere bøker av Pia Pedersen:

Utdrag

Det endte med at Elsa likevel smurte på et fat med lefser, og fru Olafsen forsynte seg godt av fatet, til tross for at hun hadde sagt hun ikke var sulten. Deretter påsto hun at det var de beste lefsene hun hadde smakt. 
Etterpå gikk Olaug for å pakke ned noen klær, og siden hun ikke klarte å gå på ski, ble det bestemt at hun skulle ta kjelken. Det var jo nesten bare nedoverbakker hele veien til Hella, og ute på jordene – der skisporene gikk – var det fortsatt godt med snø.
Lovise var rask med å tilby seg å hente kjelken til dem, for selv om Amunds mor var både høflig og forunderlig lite fin på det til prestefrue å være, følte Lovise seg ille til mote sammen med henne. Hun hadde såret Amund dypt da hun brøt med ham, og en mor likte sjelden at noen såret barna hennes, uansett hvor voksne de ble.
Hun tok på seg støvler og sjal og gikk ut og ned mot skålen. Den varme solen og lyden av smeltet snø som dryppet fra taket, fikk Lovise til å løfte ansiktet mot himmelen. En boblende følelse av forventning la seg i magen. Slik var det hver vår. Det var som om kroppen våknet til liv etter vinterdvalen, selv om hun egentlig ikke hadde merket at den lå i dvale. 
Lovise rettet blikket fremover igjen og fortsatte inn i skålen. Så hentet hun kjelken og gikk ut igjen på tunet. Da hun var vel fremme ved trammen og hadde fått satt kjelken opp mot veggen, ble døren til våningshuset åpnet, og ut kom fru Olafsen. 
Lovise kikket over skulderen hennes for å se om ikke Olaug også kom, men så heldig var hun ikke. Prestefruen kom alene. Den boblende følelsen Lovise nettopp hadde hatt i magen, ble langsomt erstattet av en tung, mørk sten.
«Jeg hadde håpet jeg skulle få anledning til å snakke med Dem under fire øyne,» sa fru Olafsen. Så la hun hånden på gelenderet og gikk ned trappen.

Til toppen

Bøker i serien