De sto innover forbi spissen av det han hadde kalt Frosta. Foran dem lå fjorden åpen og bred med rullende, skumtoppet sjø.
    «Vi får vind nok,» sa Asbjørn jevnt. «Mye mer enn vi har hatt så langt. For nå er vi på Strindfjorden, og det er et stygt stykke av fjorden. Er du sjøsterk?»
    «Det vet vel ikke jeg! Det er den andre gangen jeg er i en båt på sjøen. Hva er det å være sjøsterk?»
    Han smålo, men så granskende på henne.
    «Det finner du nok ut mens vi krysser Strindfjorden.»
    «Hvor langt er det igjen?»
    «Vi er snaut halvveis. Nå har vi kurs for Nidaros.»
    «Men dit skal vi da ikke!»
    «Nei, men når du seiler, er det vinden som bestemmer hva som er den raskeste veien. Nå har vi all den fart jeg kan få ut av båten. Et sted utenfor klosterholmen vender vi og får samme slags vind utover igjen, og der ute et sted vender vi for siste gang og står rett inn Orkdalsfjorden. Ja, dersom vinden holder seg slik, da.»
    «Det må den,» sa Kolrun hardt. «Det må den!»
    Han så lenge på henne.
    «Tror du Eyvind Bolt har greid å ta Storjåren? Og hvor viss er du på at han kan dra til Verran slik med det samme?»
    «Han må,» sa hun, og det var trass i stemmen hennes. «Vi trenger ham der!»
    Asbjørn tidde. Båten gikk hardt i sjøen. Bølgene var blitt høyere og krappere nå, og noen av dem bøyde seg inn over seg selv slik at toppen av dem stupte ned i bølgedalen som hvitt frådende skum. Kolrun dukket for å unngå en sprøyt med vann.
    «Du må snart bu deg på å øse. Øsekaret ligger der, det er det som ligner en skuffe.»
    Kolrun svarte ikke. Hun pustet dypt og prøvde å tvinge kvalmen tilbake, fornekte den og late som den ikke fantes.
    «Spy i le, om du må. Det er den siden som vender unna vinden!»
    Kolrun merket seg rådet, men tenkte på noe annet. Kanskje Eyvind ikke ville dra fra Storjåren dersom han hadde tatt gården. Kanskje han måtte bli der for å verge den.
    Kanskje – kanskje storgården hans var viktigere for ham enn folket fra Jernadalen.
    Kolrun undret om hun ville hate ham da, i stedet for å elske ham.

Til toppen