Hevntanker (Heftet)

Serie: Vingeslag 15

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Vingeslag
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202735173
Kategori: Romanserier
Omtale Hevntanker

Daniel er forsvunnet, og til slutt går Borghild til lensmannen for å etterlyse sønnen. Det blir satt i gang manngard, og resultatet er gruoppvekkende.

Samuel går med tanker om å hevne moren når faren slipper ut fra fengselet. I håp om at han skal skrinlegge planene, sørger Maria for at han snakker med presten.

Samuel kikket bort på Maria. «Presten preker om det samme hver gang. Hvor lenge må jeg fortsette å møte ham?»

«Preker?» sa Maria.

Han nikket. «Det handler alltid om far og meg. Om tankene mine. Og planene,» la han til.

Til toppen

Andre utgaver

Hevntanker
Bokmål Ebok 2022

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

«Mener du virkelig at du ikke vil vies i kirken? Det er ikke lenge siden vi snakket om det, og var enige om kirkebryllup.» Eli var fortvilet og skuffet, og la ikke skjul på det.

«Nå forstår jeg ikke. I det ene øyeblikket sier du at du vil gifte deg, for så i det neste å si at du ikke vil. Skjønner du ikke hvor vanskelig du gjør det for meg?» Eli stanset foran Lorang og satte hendene i siden. Det var ikke ofte de var uenige, og når de var det, gikk det fredelig for seg, men nå var hun sint, virkelig sint. «Du skuffer meg gang på gang,» fortsatte hun. «Folk vil le av meg om vi ikke gifter oss. Alle vet det. Vi har til og med invitert folk til selskapet etterpå.»

«Jeg beklager, Eli. Du burde ikke vært så snar med å fortelle dette til hele bygda.»

«Når man føler seg sikker på noe, gjør det ikke noe om man forteller det,» sa hun bestemt – og dypt såret. «Særlig ikke når det gjelder giftermål. Folk elsker vielser. Kirken kommer til å bli full.»

Da hun snudde seg, var Lorang på vei mot henne. Hun hadde kaffekoppen i den ene hånden, den andre strakte hun fremfor seg og presset mot brystkassen hans. «Du kan ikke gi meg et kyss og tro at alt er i orden,» sa hun hardt.

Hvor fikk hun styrken fra? tenkte hun med ett. Hun hadde da aldri snakket slik til ham.

Så fortsatte ordene å strømme ut av henne. «Aller først sa du at vi skulle flytte til gården din så snart vi ble gift. Så solgte du gården uten at jeg engang fikk sett den.»

«Det ble for mye for meg. Vi har snakket om det.»

«Ja,» nesten ropte hun. «Vi snakker om både det ene og det andre, men det kommer lite ut av det. Du strør om deg med løfter i det ene øyeblikket, for så å trekke dem tilbake i det neste. Og nå bor vi i den vesle stua mi. Faller det deg ikke inn at jeg blir skuffet over alle løfter som blir brutt?»

Han så fortvilet og lei seg ut. «Hvis det er så viktig for deg, så får det vel bli kirkebryllup, da,» sa han og lød sliten i stemmen.

«Nei,» protesterte hun mutt og gikk forbi ham. Etter å ha satt koppen på bordet sank hun tungt ned på stolen. «Jeg vil ikke tvinge deg til å gifte deg med meg.»

«Du gjør da ikke det. Jeg tror du misforstår. Det er ikke det at jeg ikke vil gifte meg med deg. Det er kirken jeg ikke klarer, og det som foregår i den.»

Det var ikke ofte Eli ble stum, men nå fikk hun plutselig ikke frem et eneste ord.

«Kanskje vi kan be presten komme hit?» la Lorang til. «Hadde det ikke vært hyggelig å gifte seg hjemme?»

«Det går da ikke an.»

«Visst går det an.» Han lød ivrig nå. «Jeg kan snakke med presten, hvis du vil?»

«Jeg vet ikke.» Hun hørtes ikke like sint ut nå. «Jeg kjenner ingen andre som har giftet seg hjemme.»

«Jeg skal snakke med ham.» Lorang hørtes bestemt ut med ett.

En slags lettelse ville slå rot, men skuffelsen ulmet fortsatt. Folk ville le om de ikke giftet seg. De forventet at hun skulle gjøre det. Kan hende ville det ikke bli så ille å gifte seg hjemme. Bare hun fikk ringen på fingeren, forsto folk at hun og Lorang hørte sammen. «Du får gjøre som du vil,» tvang hun ut av seg.

Han bøyde seg over henne og kysset henne på hodet. «Johannes Zachariassen er en god mann. Jeg er overbevist om at han kan vie oss hjemme.»

Hun hadde tårer i øynene med ett.

«Neimen, Eli,» utbrøt han forferdet. «Ikke gråt. Det er ingen grunn til det.»

Hun gjemte ansiktet i hendene og hulket. «Du må ikke skremme meg slik. Jeg trodde at du hadde ombestemt deg.»

Han satte seg på huk foran henne. «Jeg visste at du gledet deg, men ikke at det var så viktig for deg.»

«Det burde du ha skjønt. Vi har bodd lenge sammen nå, du må da forstå såpass.»

Lorang la en hånd på hver side av ansiktet hennes. «Slutt å gråte, Eli. Vi skal gifte oss. Det er klart vi skal det.»

«Vi ligger i samme seng, men du rører meg knapt. Har du ikke lyst på meg? Synes du ikke at kroppen min er fristende?»

«Visst synes jeg det. Du vet hva jeg mener om å dele leie før ekteskapet.»

«Kanskje det er derfor du ikke har lyst til å gifte deg med meg,» fortsatte hun gråtende. «Du vil ikke dele leie med meg. Det er derfor.»

Han kysset henne varsomt på munnen. «Du er urettferdig nå, Eli. Jeg liker ikke at du snakker på den måten. Det virker nesten som om du ønsker å overbevise deg selv om at det er galt at jeg er her.»

«Jeg innrømmer at jeg enkelte ganger lurer på om jeg har valgt feil,» hvisket hun mot leppene hans. De var nær hverandre nå, på en annen måte enn før.

«Hvorfor lurer du? Vi har det da godt sammen. Jeg kan ikke forstå at et giftermål skal gjøre noe fra eller til. Det viktigste er at vi har det bra, Eli. Synes ikke du også det? Og nå blir det som du ønsker. Som vi ønsker. Snart er vi mann og kone.»

«Jo, men jeg savner at du holder rundt meg. At vi …» Hun trakk pusten. «Du sier at du er glad i meg, men det virker nesten som det motsatte.»

«Hva er det du sier?» Han så på henne. «Tror du at jeg lyver?»

«Synes du det er rart? For det meste er du ikke her, men du sier aldri hva du holder på med. Arbeider, sier du … men hvor? Gården din er solgt.»

«Jeg kan ikke si det ennå. Det er en overraskelse.»

«Det sa du om gården også, men jeg fikk aldri se den,» gjentok Eli. «Men du klarer å overraske meg,» la hun til. «Som nå nettopp, da du fortalte at du ikke ønsker kirkebryllup.»

Da han ikke sa noe, fortsatte hun. «Hva er det du egentlig vil? Er du her fordi du ikke har et sted å bo? Fantes det en gård?»

Lorang slapp henne brått. «Visst fantes gården. Du beskylder meg for å fare med usannheter nå, Eli.» Stemmen var amper, og han knyttet nevene.

Til toppen

Bøker i serien