– Det er ikke til å tro, hvisket Yngvil forferdet. Hun kastet et nervøst blikk over skulderen, men hun var alene på kontoret på prestegården. Presten hadde lovt at hun skulle få kikke uforstyrret i kirkeboken, og nå var hun takknemlig for det. Igjen måtte hun forsikre seg om at hun hadde lest riktig.

Hun skottet ned på linjene der tjenestejenta Karen Annas dødfødte datter var oppført: Fødselsdato: 08.06.1802, død: Samme natt. Navn: Mille Hammervoldsdatter.

Karen Anna hadde fått en dødfødt datter …

Maren Anisette en frisk, velskapt sønn …

Navnet på faren til Karen Annas datter sto ikke der, bare Uægte, men under Anmerkninger lyste initialene M.B. …

Yngvil plystret langtrukkent. Hun var ikke det minste i tvil om at Magnus Brandsæther, hennes egen oldefar, var barnefaren. Han hadde bedrevet hor! Hustruen hans, Maren Anisette, hadde vært lykkelig uvitende om utroskapen en lang stund, og Yngvil husket fragmenter fra dagboken som burde ha vekket oldemorens mistanke.

I går dro Magnus til setra med alt nødvendig utstyr …

Sommeren for to år siden hadde Erika vært budeie på setra, og broren hennes, Peder, hadde vært gjetergutt. På avreisedagen hadde Aleksander fra Stubberud hjulpet dem dit. Han hadde leid kløvhesten og bedt Peder om å lede storbukken. Et bånd rundt storbukkens hals

var det som skulle til for å få geitene til å følge lydig etter. Erika og Peder hadde vært avhengige av Aleksander. Akkurat slik Karen Anna og hennes gjetergutt for mange år siden hadde vært prisgitt Magnus …

Det var bare spekulasjoner, fant Yngvil ut, men hun kunne ikke se bort fra at Magnus og Karen Anna hadde tilbrakt en natt sammen på setra.

Øyenbrynene trakk seg sammen da Yngvil forsøkte å huske mer av det oldemoren hadde skrevet: Den siste tiden har jeg også blitt bedre kjent med Magnus … han vært dyster og fåmælt, det er fordi arbeidet ved Jernverket har tynget ham, nå har vi bedre tid til

hverandre. Han viser seg å være en vidunderlig mann … omtenksom og full av skjemt, men jeg merker at han er tankefull iblant. Da er det akkurat som om jeg ikke når inn til ham.

Fysj! Det var ikke rart at Magnus hadde klart å slappe av når elskerinnen Karen Anna var på betryggende avstand langt inne på fjellet! Han hadde vært skruppelløs som hadde beilet til dem samtidig. Hadde han trodd at han kunne fortsette et slikt dobbeltspill i årevis uten å bli oppdaget? Vel, han hadde vel ikke fryktet at Karen Anna skulle røpe noe. Det virket som om hun hadde villet fortsette forholdet til tross for at han var gift, men på en gård fantes mange øyne og lyttende ører.

Setra hadde vært det perfekte elskovsrede for Magnus og tjenestejenta: I går reiste svigerfar, Kristoffer Magnus, og Magnus til setra for å hjelpe Karen Anna med å få alt nødvendig utstyr tilbake til gården. Kristoffer Magnus kom tilbake samme kveld.

Grabukken Magnus var blitt værende der natten over … At Maren Anisette ikke hadde reagert på det! Det var underlig at hun ikke ble mistenksom og sjalu. Funderte hun ikke over hvorfor Karen Anna hadde lagt henne for hat? Skjønte hun ikke at det bunnet i sjalusi? Å, oldemoren hadde vært så godtroende!

Selv ikke da det viste seg at Karen Anna var blitt barntung oppe på setra, hadde hun fattet mistanke. Varselklokkene burde ha ringt da hun fikk vite at både Karen Anna og hun ville nedkomme med barn omtrent samtidig. Riktignok kunne hun ikke sette i sammenheng at Magnus hadde vært på setra dagen før han oppsøkte ektesengen. Den grisen – han shadde sikkert ligget med tjenestejenta for så å gjøre det samme med hustruen neste natt. Det var ikke det minste merkverdig at begge kvinnene fødte barn 8. juni 1802.

Yngvil trommet med pennen mot skrivebordet. Oldemoren hadde vært så nær, så skremmende nær sannheten: Selv ikke trusler og ørefiker har fått Karen Anna til å navngi barnefaren, men det hviskes om at hun har vært sammen med en gift mann. Han skal visstnok være flere år eldre enn henne. Han har også et barn fra før, og konen hans vet ikke at han har besvangret en annen.

Alt hadde stemt, tenkte Yngvil oppglødd. Magnus var gift – og han var nesten femten år eldre enn tjenestejenta. Han hadde ikke et barn fra før, men han ventet en sønn eller datter. Det var ikke uten grunn at han hadde snudd hodet vekk da Karen Anna taust ba om hjelp da presten refset henne i kirken. Den svikeren …

Til toppen