Hjerter danser i takt (Heftet)

Serie: Soloppgang 35

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 35
ISBN/EAN: 9788202512798
Kategori: Romanserier
Omtale Hjerter danser i takt

I Lierbygda er folket i opprør over at den maskekledte har dukket opp igjen. For Andrine og Isak blir livet preget av død og frykt.
Maja er lykkelig. Omsider er hun på vei tilbake til sitt elskede Finnskogen, med mann og barn ved siden av seg i vognen.

«Ja, jeg har heller ikke sovet så godt, men det bryr jeg meg ikke om, for jeg skal hjem til skogen. Det er det eneste jeg tenker på.»
Han så tankefullt på henne. «Jeg forstår at du elsker skogen, men vi må tilbake til Christiania igjen. Jeg håper du forstår det, Maja. Vi skal bare til Fall på besøk,» sa han alvorlig.

«Her finner man kjærlighet, makt/avmakt, mord og overgrep, og ikke minst hovedpersonens overnaturlige evner.» Kari Høyholm, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Hjerter danser i takt
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Inga satt igjen hos Ingar. Han satte pris på selskapet, og hun gjorde sitt beste for å sitte rolig, men det holdt hardt. Hun syntes det var kjedelig å holde ham med selskap hele tiden. Ingar leste i bøkene sine, mens hun glante i veggen og ønsket seg ut. Ut sammen med Per. Han var som et friskt pust i denne stillestående tilværelsen, syntes hun. Ung og energisk, og en svært hyggelig avveksling. 
Ingar gløttet opp fra boken. «Hva tenker du på, kjære?»
Inga kvapp litt. «Jeg? Ikke noe spesielt …» Hun reiste seg og gikk bort til vinduet. «Timene kan bli lange for meg når du bare vil lese. Du vet hvor rastløs jeg er. Iblant føler jeg at jeg blir kvalt her inne.» Hun var irritert og lei, og nå klarte hun ikke å skjule det lenger. Ingar fortjente ikke at hun oppførte seg slik, men hvor lenge hadde hun tatt seg av ham nå? Stelt med ham, tatt vare på ham, vært tålmodig? Hun syntes ikke hun hadde gjort annet siden de ble ektefolk.
Han sukket og la boken på bordet. «Hvorfor er du så grinete plutselig? Jeg kan ikke snakke med deg hele tiden. Kan du ikke gå ut en tur eller se om du finner Lillelill?»
Inga ristet på hodet. «Nei, jeg orker ikke å tale med henne nå. Hun er nok på værelset sitt.»
Han skakket litt på hodet. «Du vet at det bekymrer meg at Lillelill ikke har venninner. Jeg har skrevet et brev til læreren, men jeg har ikke fått noe svar. Jeg håper at han tar dette alvorlig og kommer innom en tur.»
Inga trakk på skuldrene. Hun var likegyldig akkurat nå. Rastløsheten kriblet i kroppen, og hun ønsket bare å løpe ut fra værelset, som var blitt som et fengsel for henne. Hun forsto ikke hvorfor dagene var blitt så mye tyngre, men det hadde kanskje med saken å gjøre at de ikke hadde et ordentlig ekteskap. Hun savnet fysisk nærhet. Hun ville føle seg som en kvinne. 
Inga ble skamfull og slo blikket ned. Hun så på fingrene sine. Det er syndige tanker. Det er jo Ingar jeg elsker, men hele tiden ser jeg Per for meg med det sjarmerende smilet … Hun fikk lyst til å skrike av sine egne dumme tanker, for hun visste inderlig godt at hun ikke kunne gjøre en feil til. Det ville bli fatalt. 
Det er jo deg jeg elsker, Ingar, men jeg er ung, og jeg lengter etter mer enn det du og jeg har sammen. Jeg føler at jeg er blitt langt eldre den siste tiden. Det er som om jeg visner her inne, og det gjør meg grinete. Det er ikke slik jeg er. Jeg vil helst danse av glede og se inn i øynene til en mann som kan gi meg alt. Det kan ikke du, Ingar, og jeg er redd jeg har mistet troen på at vi skal komme dit. Alt tar så lang tid!
«Jeg er mer opptatt av oss to enn av niesen din, Ingar. Forstår du ikke at dette livet har begynt å gå meg på nervene? Jeg har ventet og håpet. Jeg har gledet meg med deg når du har gjort fremskritt. Men vi to …» Hun trakk pusten dypt før hun slapp den langsomt ut igjen. «Det blir aldri noe mer mellom oss. Du kan ikke gjøre meg svanger igjen uansett hvor inderlig jeg ønsker det.» Inga reiste seg opp og så ned på ham. Ingars ansikt var mørkt som natten.
«Jeg kan ikke begripe at du … Hva har skjedd med deg, Inga? Du er blitt som en fremmed!» Han spyttet ordene ut. Hun hadde såret ham dypt. Inga visste det, likevel hadde hun endelig fått sagt høyt det hun hadde tenkt.

Til toppen

Bøker i serien