I djevelens fotspor (Heftet)

Serie: Skumringstid 13

Forfatter:

Bli abonnent

Bli abonnent i dag – det lønner seg!

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skumringstid
Serienummer: 13
ISBN/EAN: 9788202574550
Kategori: Romanserier
Omtale I djevelens fotspor

Det er ingen grenser for hva slags ondskap Mikkel Ovreid finner på. I frykt gjør Eilert som han sier, men så oppdager Mikkel Stina.

– Nei, det er ikke mulig, mumlet han. – Du kan ikke være …
Så kastet han fra seg geværet på bakken og tok to lange skritt frem. Stina rygget og stanset først da hun tråkket ut i dammen. Eilert ble stående urørlig, usikker på om han skulle gå mellom herr Mikkel og Stina. Men nabobonden var så annerledes enn han var vant til.
Han var ikke sint som han pleide, bare merkelig. Han stirret og stirret på Stina uten å ense at det var andre i nærheten.
– Annema, hikstet han. – Tilgi meg.

Til toppen

Andre utgaver

I djevelens fotspor
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Elisabeth Hammer:

Utdrag

Eilert var så redd at han hakket tenner. Han løp alt han maktet langs elvebredden og oppover mot dammen. Høye stemmer lød bak ham, fra herr Mikkel og herr Disen. De ropte at han skulle stanse, men Eilert halset videre. Han så for seg Syvers dødskamp i elven og herr Mikkels tilfredse glis mens han holdt Syver under vann. Alt han kunne tenke på var å komme seg vekk.
Han skottet seg over skulderen mens han løp, for han klarte ikke å la være. Herr Mikkel kom etter og brøytet seg gjennom buskas og grener. Trampet seg frem. Det lød som om han hadde en okse etter seg. Bak ham kom herr Disen.
Eilert skulle akkurat til å snu seg tilbake da han snublet i en stein og falt så lang han var. Det ene kneet fikk seg en hard smell i sammenstøtet. Smerten skjøt opp gjennom kroppen. Da han forsøkte å reise seg igjen, sviktet kneet. Han kunne ikke løpe lenger. Fortvilet hinket han opp fra elvekanten og lette etter et gjemmested. Han fant det under skjørtene på et grantre. Raskt kom han seg under de lave grenene og krabbet så langt inn mot stammen som han kom.
Bakken var dekket av gule barnåler som stakk mot huden. Noen tørre smågrener sto rett ut fra stammen og skrapte ham i ansiktet. Men han enset det knapt. All hans oppmerksomhet var vendt mot stemmene han hørte nærme seg.
Han knep øynene hardt sammen. Hadde de sett ham da han gjemte seg? Han foldet hendene. Kjære Gud i himmelen, ba han stumt, men lenger kom han ikke.
Tunge skritt stanset rett ved treet.
Eilert hikstet til og holdt pusten.
– Kom frem, sa herr Mikkel. Bestemt, men rolig.

Til toppen

Bøker i serien