I drapsmannens klør (Heftet)

Serie: Soloppgang 41

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 41
ISBN/EAN: 9788202527846
Kategori: Romanserier
Omtale I drapsmannens klør

På Fall får Eilert, Maja og familien nok et knusende slag, og Felicia begynner å bli utålmodig etter å gifte med mannen hun elsker.
Den maskekledte dukker igjen opp på Josaksgården, men er det mulig at øksemorderens hemmelighet står for fall?

Isak skalv av redsel. Kroppen var nummen, og han kjente ikke lenger smerten i skulderen. Det var øksen han var opptatt av, for nå kom den nærmere. Så nær at han kjente øksebladet mot kinnet.

Til toppen

Andre utgaver

I drapsmannens klør
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Bestemoren studerte Sven før hun reiste seg. «Sven? Vil du bli med meg opp og hilse på Milla og Karolius? De er ovenpå og leker. Jeg er sikker på at Milla, som er på din alder, vil like å få en lekekamerat til,» sa hun mykt og rakte frem hånden. 
Sven så på onkelen. «Kan jeg?» spurte han høflig. Det var så fint å se ham igjen, syntes Stina. Nå var han velstelt, og Tor hadde kjøpt pene klær til ham. Han hadde vært flink med gutten, det var ikke vanskelig å se, og hun måtte beundre ham for det.
«Ja, bare gå, du, Sven,» sa Tor mykt.
Jan skjøv stolen ut fra bordet. «Jeg trekker meg også tilbake litt,» sa han og unnskyldte seg. Men Stina forsto hva de to gamle pønsket på. De ønsket at hun skulle være alene med Tor.
Tor lente seg frem da døren ble lukket. 
«Jeg er så lei meg for alt!» sa han. «Det er jeg virkelig. Jeg har oppført meg som en tosk, Stina. Jeg forstår godt hvor forvirrende det må ha vært og hvor vanskelig det var for deg. Men alt var nytt for meg også. Da du sendte bud etter meg da jeg dro herfra, kunne jeg ikke snu selv om jeg ville. Jeg måtte tilbake til Sven og ta meg av ham. Såpass skyldte jeg min søster. Og jeg måtte tenke gjennom en hel del.» 
Han slo ut med armen, og hun så at fortvilelsen hans var ekte. 
«Om du vil ha meg, lover jeg deg at jeg skal være en oppofrende og snill ektemann,» sa han og så bedende på henne.
Stina forsto at han mente det. Men hva skulle hun gjøre? Hun elsket ham ikke. De ville aldri bli lykkelige sammen. På den annen side hadde hun sett i øynene til bestemoren at hun forventet forsoning, for hun mente at kjærlighet kunne oppstå mellom to ektefeller bare man ga det tid.
«Jeg vet ikke hva jeg skal si, Tor. Jeg tror deg, men jeg føler ikke det samme for deg lenger. Du var et svermeri. Noe jeg savnet. Jeg vet sannelig ikke …»
«Jeg tror ikke du er helt ærlig med deg selv nå, Stina. Jeg vet at du fortsatt elsker meg,» sa han og la hånden over hennes. «Du ga deg hen til meg, og jeg visste allerede da at du var kjær i meg. Det var langt mer enn et svermeri.»
«Hvordan kan du vite det?» Hun følte seg utilpass. Tor var for likefrem, og hun kjente at hun ble varm i kinnene av ordene hans.
«Jeg så det i øynene dine. Og jeg var som du vet enkemann … Men jeg skal vise deg at jeg kan være en god ektefelle for deg.»
«Jeg vet ikke, Tor. Jeg er ikke sikker på noe.» Hun så på duken og begynte å fikle med den. «Hvordan tror du det blir med oss to sammen? Det gikk ikke så bra i Christiania ...»
«Jeg elsker deg, Stina. Du betyr alt for meg. Men jeg tror det er best at vi bor her en stund, slik at vi får ro til å finne tilbake til hverandre.»
«Du vil ta din død av å bo her, Tor. Du er et bymenneske som er vant til liv og støy og ...»
«Ja, det er jeg, men jeg er villig til å tilpasse meg – for vår skyld.»
«Hva med branntomten og alle planene dine? Hva gjør du med det?»
«Det går sin gang. Samuel tar seg av det viktigste. Han setter sin ære i å hjelpe meg, forstår du. Spesielt nå som ekteskapet mitt står på spill.»
«Det var storsinnet av ham. Men …» Stina tenkte seg om. Dette ville ikke gå bra. Men hvilke muligheter hadde hun? Det første bestemoren ville spørre om når hun fikk henne på tomannshånd, var om de to hadde funnet sammen igjen. Men hva ville hun si når Stina fortalte henne at Tor ønsket å bo her? 
Hun fant ut at hun måtte forsøke. Det var ingen lett avgjørelse, men det var det eneste hun kunne gjøre. Dessuten var det bedre for Sven å bo her. Hun hørte hans og Millas latter fra barnerommet. Så hadde de to funnet hverandre med en gang. Bestemoren var sikkert storfornøyd nå.

Til toppen

Bøker i serien