Hun kastet seg rundt, ute av stand til å få sove. Bare Bergtor kunne komme snart ...
Hun ble liggende og lytte ut i natten. Fuglene hadde begynt å kvitre allerede; morgenen startet tidlig ved sommertider. En geit breket ute i geitefjøset, og i det fjerne hørte hun gangvakten rope ut sine påbud til folk om å holde seg innendørs ved nattetider, ha all ild slukket og ta i hus eventuelle drukkenbolter som måtte søke ly.
Det var så forferdelig varmt. Det grove lerretslakenet klistret seg til kroppen. Hun sto opp av sengen, listet seg på tå bort til døren, skjøv kisten vekk og åpnet døren på gløtt. Månen skinte trolsk over gårdsrom og bygninger, verken dyr eller mennesker var å se. Et lite vindpust strøk svalende over den nakne kroppen hennes, og hun åpnet døren litt mer og nøt å kjenne den friske natteluften. Brystvortene knoppet seg, og de milde vindpustene som strøk over naken hud, føltes som kjærtegn. En heftig lengsel blaffet opp i henne. Slik hadde Gisela stått og tatt imot Bergtor. Det kunne vært henne selv. Da skulle hun tatt imot ham, vist ham med hele seg at hun ikke lenger var den avvisende ungpiken han for bare en vinter siden hadde festet seg til, men at all den attrå hun hadde følt for Eirik, kunne bli ham selv til del. 
En lang stund ble hun stående slik og stirre utover den sovende gården og den blåskimrende sommernatten.
Da med ett brøt en uventet lyd stillheten. Det lød som galopperende hestehover, men det var vel ingen som stormred gjennom de trange stretene ved nattetider?
Hun holdt pusten og lyttet. Lyden nærmet seg; den kom i denne retningen. Kunne det ha skjedd noe nede i kongsgården? Var det en budbringer som kom med dårlig nytt? Hærferd? Bybrann? Hun frøs ved tanken. Slik hadde det begynt sist gang, den natten hertug Erik angrep hovedstaden og satte husene i brann fordi kong Håkon trakk tilbake festemålet hans med kongsdatter Ingebjørg.
Ingebjørg løp bort til kisten der klærne hennes lå og trakk kjolen hurtig over hodet. Noe måtte ha hendt. Ingen red slik uten at det var fare på ferde.

Til toppen