Julie var helt skjelven da hun sank ned på en av de nærmeste stolene og ble sittende med billettheftet mellom fingrene og bare stirre tomt fremfor seg. Det var som om alt stoppet opp inne i hodet hennes. Som om det falt ned en tung vegg som stanset all tankevirksomhet. Blikket ble hengende et eller annet sted mellom henne og dørene ut til terrassen, uten at hun var seg bevisst hva hun så på.
Han ville ta henne med til Athen. Til sin familie, som nå også var hennes familie. Uten å snakke med henne først, hadde han bestilt billetter til seg og henne.
For å overraske henne. For å glede henne. Og så hadde han reagert med sinne da hun ikke klarte å vise noen glede.
Barnslig ... Han hadde kalt henne barnslig. Men nå var det han som var barnslig. Som en troskyldig liten guttunge hadde han stått der og smilt da hun åpnet konvolutten med billettene, mens han forventet hennes glede og takknemlighet. Og så hadde hun bare vist en enorm skuffelse og sinne.
For det var ikke dette hun hadde forventet. Det var ikke dette hun ønsket. Og det visste han! Hvorfor kunne han aldri tenke på henne og hennes ønsker? Hvorfor måtte hans behov alltid komme først?
Fordi han er en stor egoist, tenkte hun sint og registrerte med tilfredshet at hun var i stand til å føle noe igjen. Sjokket og skuffelsen hadde ikke sluppet taket, men ingen av de to følelsene gjorde henne handlingslammet lenger. Nå plukket hun opp billettheftene og rosene fra gulvet. Så hentet hun en vase og satte blomsterbuketten i vann. Billettene la hun fra seg midt på salongbordet foran sofaen så han skulle se dem med det samme han kom hjem.
Etter det hentet hun brevpapiret med tilhørende konvolutter, som lå i en mappe av fineste glanset papir, med en brevdue utenpå omslaget. Intensjonen var å skrive til Evelina. Hun hadde ennå ikke noen adresse til moren, og hun visste heller ikke når hun og Ørjan kom til å flytte til Mo i Rana, så da var det tryggest å sende brevet til Evelina og fortelle henne at hun kom til å reise til Tonios familie – sin andre familie i Hellas. Og at det derfor ikke ble noen reise hjem til Norge med det første. Tonio skulle være en uke i Hellas, og antakelig var det meningen at hun skulle reise hjem sammen med ham. Hun kunne ikke tenke seg noe annet. Men hvorfor sto det ingen returdato på billetten hennes?

Til toppen