Teodor satte spaden inntil veggen og ble stående og se på det grønne, bølgende lyset som buktet og vred seg over den mørke himmelen. Dagen var over, og nå ventet middag og en god natts søvn. Han gjespet og tøyde ryggen. Korsryggen verket etter den lange arbeidsdagen, og han frøs. Selv om han hadde ullgenser og en tykk jakke utenpå, holdt det ikke kulden ute i den fuktige og iskalde gruva. Han sa farvel til karene, stakk hendene i jakkelommene og begynte å gå.
I direktørboligen var det lys i alle vinduer. Direktøren og fruen hadde storfolk på besøk, visste han. Karene hadde snakket om de fine herrene som ble rodd i land fra skipet som lå et stykke ute i den blikkstille fjorden, med seilene nede og mastene som svarte spyd mot himmelen. Teodor sukket. Selv om arbeiderne hadde blitt færre med årene, var gruva fremdeles i drift, og mange øynet et håp om at det ville forbli slik. Teodor var ikke like sikker, men han holdt slike tanker for seg selv. Det nyttet ikke å spekulere for mye i det, det ble alltids en råd.
Han tørket snøen av seg på matta før han åpnet døren og gikk inn i den lille gangen. Han hengte fra seg jakken og tok av lua, men ble stående og lytte da han hørte stemmer fra kjøkkenet. Var lensmannen på besøk igjen? Det var ikke mange dagene siden han hadde vært der, og Sigvard hadde endelig tatt mot til seg og fortalt hva som hendte med lillebroren den gangen han rømte fra gården til husbonden. Det var en trist skjebne som hadde rammet den lille gutten. Denne dagen hadde Sigvard vært på skolen i stedet for i gruva. Det var skole to ganger i uken. Sigvard var flink på skolen, hadde læreren sagt.
Stemmene stilnet da Teodor kom inn på kjøkkenet. Ingeborg, Sigvard, lensmannen og en kar Teodor aldri hadde sett før satt rundt bordet. Han forsto med en gang hvem mannen var. Det var ikke overraskende å se ham, lensmannen hadde advart dem mot at han kunne komme.
Det knyttet seg i magen da han så inn i de smale øynene i det pløsete ansiktet. Magen strammet under den grå vesten, og den svarte buksa var stukket ned i støvlene der han satt bredbent på stolen med jakken åpen.
– God kveld, vi har besøk, ser jeg, sa Teodor og så på mannen. – God kveld, lensmann.

Til toppen