I nattens mørke (Heftet)

Serie: Bueskytteren 5

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 304
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Bueskytteren
Serienummer: 5
ISBN/EAN: 9788202737450
Kategori: Romanserier
Omtale I nattens mørke

Det brenner i Nidaros, og i kaoset som oppstår lykkes Rane i å overraske Kolrun. Han kaster seg frem og kjører kniven sin dypt inn i henne.

Kolrun kjente Ranes kniv som en flamme i kroppen, et ildstøt for hver gang hun dro pusten. Rites røst ble svakere og lenger borte. Pusten gikk fort og grunt mens Kolrun kjente mindre og mindre til sin egen kropp.
Selv følelsen av stivhet der kniven sto ble svakere, og hun visste det var fordi hun var i ferd med å dø her på den hardtråkkede jorden der det tredje stretet i Nidaros hadde vært.

Til toppen

Flere bøker av Willy Ustad:

Utdrag

Knud sto igjen og så etter dem. Han visste mer enn mange om sår, om stell av sår og hva en døde av. Likevel tvilte han ikke på at Ludmilla visste mer, og han forsto at hva som enn skulle skje i Ludmillas hus, så ville han være en mann for mye der.
Han så flokken rundt seg og hørte snakket deres.
«Hun står det ikke over. Jeg har sett slikt før.»
«Det er ikke rett at en kvinne skal ...»
«Det ligger en oppe i stretet også. Men bryr de seg om ham? Nei da, dette kvinnfolket …»
«Hold kjeft, hun var mere mann enn deg!»
Knud snudde seg og begynte å gå oppover mot den urørlige kroppen langt oppe i stretet. Men det var ikke et strete lenger, bare hardtrampet jord med steiner og grastuster. For to netter siden hadde det snødd noen få snøfiller, ennå bare et varsel om at vinteren ville komme til Nidaros om noen få uker. Han undret hva det stretet som hadde gått her hadde kaltes og om det ville oppstå igjen.
Knud telte skrittene mens han gikk. Femti – og han var kanskje halvveis. Kolrun hadde skutt på langt hold, svært langt, og noen hadde sagt «hun var.» Det sto klart for dem alle at hun var dødelig såret, og det kom for ham at det var et sløseri. Han hadde sett noe i henne, noe som kunne bli – ikke som ham selv, men noe jevngodt, noe som …
Han fortsatte å telle skritt, men stanset noen få skritt fra skikkelsen som lå framstupes på jorden. Knud var en forsiktig mann, sant nok uhyre sikker på seg selv, men han hadde sett sårede menn spille døde og tok seg tid til å merke seg alt ved Rane.
Skitne klær, uflidd fordi han trolig hadde ligget skjult i kvelder og netter i bakhold i kjellerhullet noen få skritt fra det smuget Kolrun ville gå, fra kongsgården eller erkebispegården og til losjiet i Margaretas hus.
Knud hadde sett flere som Rane. Det eneste særskilte ved ham nå, var pileskaftet som stakk ut av nakken hans.
Død, ingen tvil lenger.
Knud gikk helt fram – nittifire skritt.
Han huket seg ned og så nøye på pilen. Den sto så dypt at den trolig hadde gått nesten igjennom.
Men på veien hadde den gått inn mellom den andre og den tredje nakkevirvelen, nøyaktig på midten, og Knud visste at her ville en pil eller et knivstikk kutte det som måtte være selve livsnerven. Et mål tre fingerbredder stort, ikke mer.
Rane var ikke bare død – han måtte ha vært død alt før ansiktet hans slo i bakken.
Nittifire skritt.
Knud sto der i mørket og slo korsets tegn foran seg.

Til toppen

Bøker i serien