I siste øyeblikk (Heftet)

Serie: Flammedans 82

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 82
ISBN/EAN: 9788202538484
Kategori: Romanserier
Omtale I siste øyeblikk

Det nærmer seg julefeiring på Øvre Garmo, og Anna blir glad når Ulrikka og flere fra Kallefølget dukker opp. De får bo i sommerstua. 
En kveld sitter Ulrikka og Anna og snakker om Aleksanders dødsfall. 


"Helena går med hevntanker," sa Anna lavmælt.

Ulrikka smilte underfundig. "Det er blitt begått mange hevndrap."

"Nei, det er ikke snakk om drap," utbrøt Anna forferdet.

Den andre taterkvinnen knep øynene sammen. "Kvinners våpen er gift."

"Gift? Helena ville aldri finne på noe slikt."

"Hun er flink med planter og urter," svarte Ulrikka.

Til toppen

Andre utgaver

I siste øyeblikk
Bokmål Ebok 2017

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

Da det gikk i døren, ble Holger revet ut av tankene, men han snudde seg ikke. Han regnet med at det var mannen i huset, som pleide å dra ut med hesten på denne tiden.

"Holger?"

Han snudde seg brått idet Sigrunn snakket til ham. "Er det deg?"

"Ja, det var ikke meningen å snike seg innpå deg."

Holger trakk på smilebåndet. "Du skremte meg ikke."

Sigrunn smilte tilbake og kom bort til ham. "Er det din hest?"

Han nikket. "Ja, jeg tok den med meg hjemmefra."

"Hvor kommer du fra?"

"Tønset," svarte han kort.

"Der har jeg aldri vært," sa hun stille og nappet av seg votten på høyre hånd før hun forsiktig la den mot hestens mule.

"I så fall bør du dra dit så snart du får anledning. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted."

Hun kikket på ham før hun snudde seg mot hesten igjen. "Har du tenkt noe mer på boksekampen mot Gregor?"

Han ble brått alvorlig. "Joar gir seg ikke med å mase, men jeg liker ikke dette."

Sigrunn sa ikke noe på en liten stund, men så kom det lavmælt: "Jeg vet at jeg ikke burde si det, men kunne du gjøre det for min skyld? Bare én gang?"

Holger ristet på hodet. "Du er en flott, ung kvinne, men jeg må følge min egen overbevisning. Jeg er en fredelig mann, Sigrunn."

"Jeg forstår det," nesten hvisket hun. "Jeg skulle bare ønske at en eller annen kunne slå ham."

Hun skalv i stemmen, syntes han. Hadde hun kranglet med Gregor igjen?

På samme tid gikk det i stalldøren, og noe kaldt ålte seg nedover ryggen. Instinktivt visste han hvem som kom.

"Så det er her du er," ropte Gregor og tok noen lange steg inn i stallgangen.

Holger stirret vaktsomt på den andre mannen. Han nærmet seg Sigrunn og var rasende. Hadde han tenkt å gå løs på henne igjen?

Gregor stanset foran henne og hevet armen. Et øyeblikk så det ut som han hadde tenkt å slå, men så besinnet han seg og snudde seg mot Holger.

At russeren kjempet for å beherske seg, var ikke vanskelig å se.

"Holger? Er det deg?"

Holger nikket med et kjapt blikk på Sigrunn. "Ja, det er meg," sa han og lød mye tryggere enn han følte seg.

Før han rakk å tenke lenger, løftet russeren nok en gang armen. Med knyttet neve traff han Holger så hardt på haken at han ble kastet bakover og ble liggende på gulvet.

Fortumlet løftet han seg opp på albuene. Det suste svakt for ørene.

"La ham være!" Sigrunns stemme kom langt bortefra.

Holger hadde vanskeligheter med å samle blikket.

"Slipp meg, ditt kjerringutskudd! Jeg skal vise den sveklingen hva som skjer når man legger seg etter andres kvinner!"

Til toppen

Bøker i serien