Ingas valg (Heftet)

Serie: Soloppgang 39

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 39
ISBN/EAN: 9788202524302
Kategori: Romanserier
Omtale Ingas valg

Stina forlater både Karolius og søstrene for å følge hjertet. Hun reiser til Tor Hammer i Christiania. Men ting blir ikke helt som hun hadde tenkt …
Inga fortviler over situasjonen hun har havnet i, og i desperasjon vender hun seg til Marie.

«Kjære Marie, du må hjelpe meg! Jeg kan ikke flytte fra gården og Ingar …» ba hun.
«Ingar er død, har du glemt det? Og jeg kan ikke forstå at barnet skulle komme i veien for drømmene dine. Alle vil jo tro at barnet tilhører din tidligere ektemann.»

«Her finner man kjærlighet, makt/avmakt, mord og overgrep, og ikke minst hovedpersonens overnaturlige evner.» Kari Høyholm, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Ingas valg
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

De sluttet å tale om Stina da Lillelill kom inn. Hun gikk rett bort til Eilert. «Kan jeg besøke Magnus i dag? Jeg er så bekymret for ham,» sa hun og så på ham med håp i blikket.
Han nikket. «Ja, det kan vel la seg gjøre. Men det siste jeg hørte var at tilstanden var uforandret.»
«Jeg vet det, likevel må jeg besøke ham. Det kan være at han hører meg når jeg taler med ham og blir trygg av en kjent stemme.»
«Ja vel. Vi får ta en tur, da, men vi kan ikke bli lenge. Jeg har en hel del å gjøre på gården i dag.»
«Takk,» sa Lillelill og smilte.
Det var en glede å se hvordan jenta hadde forandret seg. Hun var blitt mer ydmyk og ikke minst hyggelig. Og hun respekterte reglene på gården. 
Maja la fra seg strikketøyet og kvalte en gjesp. «Jeg er så trett at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg fullstendig kraftløs. Tvillingene skal ha mat hele tiden, og nå som jeg er svanger igjen, er jeg enda trettere enn vanlig.»
«Da synes jeg du skal gå opp og legge deg,» foreslo Eilert. «Du må passe på å få nok hvile, vet du.»
«Ja, men det er så kjedelig. Jeg savner Jøran hele tiden. Om han bare hadde vært her ...»
Andrine forsto søsteren, men nå var det ikke så lenge til Jøran kom tilbake. Hun tenkte på Isak som lå og sov og kjente et stikk av bekymring. Han hadde ikke ønsket å gjøre noe som helst i dag og hadde klaget over hodepine og nakkesmerter. Hun håpet han bare var sliten og ville sove det av seg.
Eilert drakk opp kaffen og satte koppen på bordet. «Da får vi kle godt på oss, Lillelill. Vi ses senere,» sa han og smilte til Maja og Andrine.
Da de ble alene, reiste Maja seg. «Jeg beklager, Andrine, men jeg må legge meg litt. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å holde øynene oppe stort lenger.»
«Gå og hvil deg, du. Jeg sitter her en stund til og strikker. Jeg er snart ferdig med sokkene til Marna.»
«Da ses vi senere.»
Andrine fortsatte å strikke, men så opp da Isak plutselig kom inn. Han hadde glemt å gre håret og var bustete, og øynene var rødskutte.
«Sitter du her alene? Hvor er de andre?» ville han vite.
«Maja har lagt seg og Eilert har tatt med seg Lillelill til Magnus,» sa Andrine.
«Å, sier du det? Ja, hun er vel redd for broren, det er forståelig. Eilert fortalte at tilstanden hans er dårlig. Det er fremdeles usikkert om han overlever.» Han stilte seg foran peisen og grøsset. «Jeg fryser. Det er så kaldt nå at man aldri blir ordentlig varm.»
«Ja, det er iskaldt.» Hun la fra seg strikketøyet. «Jeg har tenkt mye på Lillelill. Om Magnus skulle dø, har hun heldigvis Eilert, men også den nye fetteren og familien til å ta vare på seg. Nå som hun oppfører seg ordentlig, tror jeg far vil at hun skal bli her.»
«Det er vel den beste løsningen. Skulle ikke Inga flytte hit også?»
«Jo. Hun kommer vel når hun er klar.»
Isak fnøs. «Sånt tøv! Når hun er klar? Jeg er sikker på at hun aldri blir klar. Tenk deg det sjokket hun har fått! Plutselig dukker det opp en fremmed mann som er sønnen til Ingar. Det er ubegripelig.»
«Det synes jeg også, men det er nå en gang slik, og Inga får ikke gjort noe med det. Jeg synes synd på henne, for hun har nok med sorgen etter Ingars død. Likevel klarer hun seg nok, skal du se. Inga vil komme over dette som alt annet.»
Isak sank ned på stolen mens han hutret. «Er du så sikker på det? Hun hadde jo skikket seg og slått seg til ro. Hun hadde endelig funnet kjærligheten.»
«Ja, men hun kommer over det – etter hvert.»
«Du er så sikker, du. Det er ikke jeg. Hun vil få det vanskelig. Verre enn noen gang. Hun har bare Eilert og Maja igjen av familie.»
«Vi får se hvordan det går.» 
«Ja. Det er vel ingenting å diskutere.» Han slo armene om seg og hutret igjen. «Kjenner du ikke hvor kaldt det er her?»
«Så kaldt er det da ikke, Isak.»
«Jeg fryser som om jeg har feber.»
Andrine så på ham. «Hva er det du sier?» Hun la fra seg strikketøyet og gikk bort til ham og la hånden på pannen hans. «Du er glovarm, Isak! Du har feber.»
«Jeg føler meg i dårlig form,» sa han oppgitt.
«Du skal i seng med en gang. Kom igjen. Du kan ikke sitte oppe når du har feber.»
Han kom seg møysommelig opp. «Jeg er svimmel også. Du har rett. Jeg legger meg igjen.»
«Og jeg blir med deg opp,» sa hun.

Til toppen

Bøker i serien