Ingen flere løgner (Heftet)

Serie: Emma og Johannes 22

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Ingen flere løgner
Serie: Emma og Johannes
Serienummer: 22
ISBN/EAN: 9788202690984
Kategori: Romanserier
Omtale Ingen flere løgner

Johannes finner et brev i naustet med morens navn på. Det går en frostri gjennom Karen når hun gjenkjenner håndskriften.
Tobias er glad i dyrene, og vil ikke godta at de på Dahl har kjøpt gården og kuene av moren, Dordi.

Tobias famlet etter kniven, som han alltid bar i en slire festet til buksereimen. Han dro den opp og viftet med den foran Einar.
– Du bestemmer ikke over meg. Det er jeg som eier Holtet, og kyrne er mine. Flytt deg, ellers kutter jeg strupen på deg.
Dagny var på vei til dem, men stanset brått da hun så kniven blinke i luften.

Til toppen

Andre utgaver

Ingen flere løgner
Bokmål Ebok 2021

Flere bøker av Inger Harriet Hegstad:

Utdrag

Emma åpnet vinduet for å sette det på gløtt. Det var varmt inne på soverommet, og det gjorde godt å slippe inn den friske luften. Hun sto en stund og så utover fjorden. Månen lyste opp landskapet og gjorde det fremmed. Skyggene lå i hvert et hjørne, buskene rundt huset ble forstørret, og ved tunsteinen så hun pus snike seg frem og løpe mot fjøset med en mus i munnen. Lengselen etter Oliver kom over henne. Tenk om han hadde vært her nå? Holdt rundt henne og vært hos henne i måneskinnet. Ennå hadde de ikke delt seng, men hun visste at om han spurte, ville hun si ja. Men de hadde ikke noe sted hvor de kunne være alene sammen. Tenk om hun kunne ha bedt ham med til Vik, men slik som det var nå, fantes det ikke noe ledig rom. Vevstuen, hvor de hadde gjesteseng, var opptatt av faren, og å la Oliver overnatte hos henne, ville moren aldri godta. Hun måtte smile når hun tenkte på hva han hadde sagt om at han kunne snike seg inn til henne. Det var vanskelig å se det for seg, Oliver på sokkelestene sent på natt. Hun dro for gardinene for å stenge ute månelyset, og kastet et siste blikk over gardstunet. Hun stusset et øyeblikk da hun så et par skygger nedenfor vinduet, og like etter så hun moren og faren på vei ned til naustet. På denne tiden av døgnet? Hun ristet uforstående på hodet. Hva i all verden hadde de der nede å gjøre? Klokken måtte nærme seg midnatt, og hun trodde de hadde gått til sengs. Hun fulgte dem med blikket til de forsvant bak naustveggen. Hun følte en vag uro, men også et håp. Det var til naustet faren gikk når han ville ha en alvorsprat i fred og ro. Var det derfor de gikk dit? Hun grøsset i den kjølige luften som strømmet inn, men klarte ikke la være å vente for å se om de kom tilbake. Hun trakk til seg et pledd og la over skuldrene, mens hun stirret ut i natten. Noe forstyrret i øyekroken. En bevegelse i skyggene. Var det et dyr? Nei, det var noe som var mye større enn det, og lignet mer på et menneske. Hvem var det som snek seg rundt veggene her på Vik om natten? Hun skjerpet blikket, men skyggen var borte. Var det noen foreldrene skulle treffe i nattens mulm og mørke? Det virket for usannsynlig.

Til toppen

Bøker i serien