| Forfatter: | Trine Angelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Gullburet |
| Serienummer: | 5 |
| ISBN/EAN: | 9788202735869 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Innerst i sjelen
Storvaagen, Lofoten, 1872
Alle hemmelighetene er tunge å bære på for Marika, men det kompliserte kjærlighetslivet opptar også tankene hennes. Går det an å ha varme følelser for to menn på en gang?
Som ung så Skinnhellig-Marta for seg at hun skulle få mange barn og gifte seg til rikdom. Hun kan trygt konstatere at det ble dårlig med begge deler, men et nattlig tokt i væreiergården kan bety slutten på livet i fattigdom.
Marta lukket skapdørene, tok lyset med seg og listet seg videre, ned trappen. Hun svingte til høyre og fikk øye på de store dobbeltdørene. Selvfølgelig. Kontoret til Thams. Det var der han måtte oppbevare hele sin formue i penger. Med et bredt smil kjente hun på døren. Ulåst. Tenk noe så skjødesløst. Han tenkte ikke på at det kunne komme et fattig kvinnfolk innom for å naske til seg penger, nei. Snakk om fjott, tenkte hun med et fnys. Men han hadde vel så mye at han ikke tenkte i de baner engang. Til pass for ham, slo hun fast og lukket døren bak seg.
Andre utgaver
| Innerst i sjelen | |||
| Bokmål | Ebok | 2022 | |
| Innerst i sjelen | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
Flere bøker av Trine Angelsen:
Utdrag
«Æ går ikkje før du si kem det e,» advarte Lovise, som hadde fulgt etter henne, og la armene i kors over brystet og lente ryggen inntil veggen.
«Så får du stå der tel det gror mose på dæ. Før æ har ikkje et navn å gje dæ.»
«Pøh, den løgna kan du server tel nån andre. Æ kjenn dæ. E det nån du har møtt her? En av feskeran? Æ veit det. Det e han Seviot på krambua!
Marika måtte le. «Der ser du kor god fantasi du har.»
«Han Thams.»
«Alvorlig talt, Lovise. Det her har æ ikkje tid tel.» Hun tok noe av det hun hadde plukket ut av hyllene, gikk forbi Lovise og ut i kjøkkenet.
«Så e det unge herr David.»
Igjen skjøt blodet opp i fjeset hennes, og Lovise grep tak i armen hennes.
«Du rødma. E det han?» spurte hun storøyd.
«Nei, og nu e det like før æ blir sint.» Marika rev armen til seg og skyndte seg ut i gangen og opp trappen. Der ble hun stående inntil veggen og puste ut. Så gjerne hun skulle ha betrodd seg til venninnen, men noe holdt henne likevel tilbake. Kanskje var det redselen for fordømmelse og vantro? I verste fall kunne Lovise finne på å le høyt, mens hun sa noe ufordelaktig om David. Han ble jo ofte omtalt som arveprinsen. Hun følte seg slitt i flere retninger. Mellom Henning, David og Lovise. Hun hadde følelser for to menn, men selv om den ene var uoppnåelig, klarte hun ikke å styre det hun kjente i hjertet. Samtidig måtte hun holde alt hemmelig for Lovise, fordi hun sikkert ikke ville komme til å forstå. Dessuten hadde hun holdt på så mange hemmeligheter i det siste at det var blitt en vane. Som løgner man gjentok så mange ganger, både til seg selv og andre, at man trodde på dem selv. Og man viklet seg inn i et nett man ikke kom seg ut av. Akkurat slik føltes det.