Invadert (Heftet)

Serie: Julie 21

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Julie
Serienummer: 21
ISBN/EAN: 9788202614355
Kategori: Romanserier
Omtale Invadert

Mathilda tvinges til å svike sin beste venninne for å redde sønnen.
Sunniva gleder seg over oppmerksomheten Storm viser henne, men Oddvar blir sjalu og kommer med trusler.

– Til å være så ung er du veltalende og oppvakt, sa han med et lite smil. – Jeg visste ikke at hans far hadde skadet seg, men Storm er en farlig venn å ha, sa Oddvar. – Det skulle ikke overraske meg om han snart blir tatt. Vi har hatt ham under oppsikt en tid.
Det rislet kaldt nedover ryggen på Sunniva.

Til toppen

Andre utgaver

Invadert
Bokmål Ebok 2019
Invadert
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Utdrag

Mathilda stanset og kikket mot det lille huset. Tung til sinns etter møtet med Torgrim hadde hun gått hele veien hjem. Bena verket og hun var stiv og kald. Det var mørkt i vinduene, men kanskje Ragnar hadde kommet hjem og lå og sov? Hun orket ikke å treffe ham nå. Bare tanken fikk magen til å knytte seg. Hvordan skulle hun klare å se ham i øynene etter det hun hadde gjort? Hun skammet seg noe helt forferdelig. Hun var sint og skuffet over at Torgrim hadde lurt henne, men det verste var skammen. Hvordan var det mulig å være så dum? Hvorfor hadde hun ikke gjennomskuet ham? Men Torgrim var en dreven forfører, og hun var sultefôret på oppmerksomhet og kjærtegn, noe han fra første øyeblikk hadde visst å utnytte. Han var sjarmerende og veltalende, men denne kvelden hadde han også vist henne en skremmende og farlig side av seg selv. Han hadde henne i sin makt nå, og hun så ingen vei ut av uføret. Hvem hadde fortalt ham om Rolf? Om Ragnar og Olle? Han visste alt om henne, hadde han sagt. Hun bet seg i leppen. Det måtte være Svanhild. Det kunne ikke være noen andre. Mathilda hadde svart på Svanhilds spørsmål når de hadde slått av en prat. Hun hadde aldri tenkt over at Svanhild hadde en baktanke når hun viste interesse for familien hennes. Mathilda ristet på hodet. Hun hadde latt seg lure, ikke bare av Torgrim, men også av Svanhild. Og nå måtte hun lyve for sin eneste og beste venninne. Angi henne, om nødvendig. Det var prisen hun måtte betale for å få Rolf tilbake i live. Hun begynte å skjelve, og kjente at hun frøs nå som hun sto stille. Hun svelget tårene og skjøv skammen bort. Det knirket under skoene da hun gikk inn på det lille, snødekte tunet. Hun åpnet døren forsiktig og ble stående og lytte en stund før hun våget seg inn. Det var mørkt i gangen og ingen lyder å høre. Hun lukket døren og tok av seg jakken og hatten før hun fortsatte inn på kjøkkenet. Det var isnende kaldt i rommet. Det var ingen hjemme og det var hun glad for. Ragnar pleide å fyre i ovnen når han en sjelden gang kom hjem før henne, slik at huset var varmt når hun kom hjem. Hun hutret da hun tente lampen før hun gikk bort til ovnen, åpnet ovnsdøren, la inn en vedkubbe og tente på. Deretter gikk hun inn i stuen og bort til et lite skap på veggen. Ragnar hadde en flaske brennevin stående, visste hun. Hun pleide ikke å røre brennevin, men nå trengte hun noe å roe seg på. Hendene skalv da hun vred korken av og skjenket seg et lite glass. Hun satte flasken på plass og gikk tilbake til kjøkkenet. Det hadde allerede begynt å bli varmt i rommet. En deilig, lun varme som tinte noe av kulden i henne. Mathilda satte seg ved kjøkkenbordet. Hun tok en slurk og hostet da den sterke drikken rant ned strupen. Godt var det ikke, men hun tvang det ned, kjente hvordan det varmet, og etter en stund kjente hun at roen sank inn i henne. Hun falt i tanker om Rolf og begynte å gråte. Hvor var han? Ble han mishandlet? Torgrim hadde sagt at han ikke ble det, men hun stolte ikke på ham. Hun hadde sett hva de var i stand til å gjøre med ham. Tanken var så uutholdelig at hun skjøv den vekk og strøk hånden over kinnet. Det var ømt fremdeles, men på et merkelig vis kjente hun at slaget han hadde gitt henne døyvet noe av smerten og skammen. Mathilda reiste seg og gikk bort til benken, helte vann fra bøtta i en kjele og satte den på ovnen. Mens hun ventet på at vannet skulle bli varmt, satte hun seg igjen og kikket ut av vinduet. Et svakt lys fra gatelykten kastet et gult, forrædersk skinn over den stille gaten. Hun var på gråten, men blunket tårene vekk og stålsatte seg. Hun måtte finne en måte å komme seg vekk fra Torgrim på, men først måtte hun få Rolf hjem. Inntil da, hadde hun ikke annet valg enn å gjøre som Torgrim ba henne om.

Til toppen

Bøker i serien