Denne boken er utgitt i forbindelse med Irma Salo Jægers utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 2017. Gjennom nyprodusert verksdokumentasjon, kunsthistoriske tekster og intervju med kunstneren gir boken et grundig og helhetlig tilbakeblikk på et av Norges mest betydningsfulle kunstnerskap, som strekker seg fra 1960-tallet og frem til i dag.
Salo Jæger har undersøkt maleriets grunnelementer, form og farge, gjennom hele sin kunstneriske karriere. Sammen med kunstnerkollegaer som Weidemann, Gunnar S. og Sitter bidro hun til å introdusere det abstrakte, modernistiske maleriet til norsk kunstliv. Hun er dessuten kjent for sitt aktive engasjement i kunstpolitikken og var blant kunstnerne som tok initiativ til en egen fagorganisasjon for billedkunstnere på 1970-tallet.
Boken inneholder flere nye tekster. Øystein Sjåstad har undersøkt hvordan Salo Jægers bilder ble mottatt av norske kunstkritikere fra gjennombruddet hennes på begynnelsen 60-tallet og fram til i dag. I tillegg drøfter Sjåstad utviklingen i Salo Jægers billedspråk, i lys av stil- og teoriforbilder som Kandinsky og Albers. Den finske skribenten og kuratoren Timo Valjakka skriver om særegenhetene ved Salo Jægers abstraksjon, sett i lys av hennes maleriske prosess, beviste bruk av kunsthistoriske forbilder og den umiddelbare, sanselige erfaring som oppstår i møte med bildene hennes.
Bredden i materialet som presenteres, gir et unikt innblikk i hvordan Salo Jægers maleriske utrykk har endret og utviklet seg over en periode på nesten 60 år, fra hennes tidligste arbeider i duse jordfarger til arkitektoniske komposisjoner som kontrasterer mellom sjatteringer av rødt og blått, fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag.
Irma Salo Jæger (f. 1928) vokste opp i Finland. Hun fullførte en magistergrad i Kunsthistorie i 1953 ved universitetet i Helsinki og tok kunstutdanningen sin ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1954-57) og Statens Kunstakademi i Oslo (1958-60) hvor hun senere var professor.
