Lød det ikke stemmer et sted inne i skogen? Hun holdt pusten og lyttet. Jo, nå hørte hun det tydelig; opphisset snakk, rop og hestevrinsk. Hva i all verden var det som skjedde? Langsomt begynte hun å ri etter lyden.

Nå hørte hun det enda tydeligere. Det var flere menn som snakket, men stemmene lød ikke redde. Det måtte være hennes egne, og de måtte ha gitt opp jakten, men hvorfor kom de ikke ridende tilbake til henne med det samme? Hun åpnet munnen for å rope, men tok seg i det. Ennå kunne hun ikke vite om kjempen Mikael og hans ledsagere befant seg i nærheten.

Hun var ikke i tvil om at det var ham. Hvordan kunne hun være så dum å tro at det var en tilfeldighet at han befant seg både i Sarpsborg og på Akersborg? Hvordan i all verden skulle den svenske fruen ha fått hertugens rådgiver til å følge henne? Enten ville han befinne seg i nærheten av sin herre, eller han ville være ute på oppdrag for ham. Det måtte være Anna som hadde overtalt hertugen. Han var ganske sikkert full av hevntørst fordi Ingebjørg hadde gitt kong Magnus brevet og dessuten antydet at forbokstavene var hans. Han ville nok mer enn gjerne la henne få svi, og han visste at å ta Alv var det verste han kunne gjøre mot henne.

Plutselig oppfanget hun en lyd som skilte seg fra de andre; et lite barn som illskrek. Hun bråstoppet og lyttet mens det rislet kaldt nedover ryggen hennes. Skjedde det nå? Gjorde de det av med Torolv?

Til toppen