Prableen Kaur utga sin første bok ett år etter 22. juli 2011. Det er en personlig historie om oppvekst, utenforskap, klassereise, politikk og Utøya. Nå kommer boka ut på nytt, med et nyskrevet og polemisk forord fra Kaur. Her skriver forfatteren blant annet:

"Jeg var 19 år da denne boka ble utgitt. I årene som har gått har jeg hatt blandende følelser knyttet til utgivelsen. Om det var riktig å skrive det jeg skrev og få det utgitt? ... I prosessen med å tvile meg frem til at jeg vil utgi denne boka på nytt, har jeg innsett og akseptert at denne boka er min klassereise. Det er min overlevelse. Og jo mer tid som har gått, jo mer som er blitt skrevet om det høyreekstreme terrorangrepet 22. juli 2011, jo mer har jeg innsett at denne boka trengs."

Kort etter 22. juli publiserte Prableen Kaur en tekst om opplevelsene på Utøya, og teksten ble umiddelbart et historisk dokument. Denne boka rommer den historien, samt Kaurs innsiktsfulle og åpne beretning om en oppvekst med indiske røtter, om skoleår med mobbing, om politisk engasjement og muligheten til å forme livet sitt og påvirke samfunnet rundt seg.