| Forfatter: | Trine Angelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Hverdagsengler |
| Serienummer: | 13 |
| ISBN/EAN: | 9788202862435 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Kald som is
Karine får nyss om at presten skal ransake huset til Irja etter svarteboka han mener hun har, men hun kommer ham i forkjøpet og får reddet unna boken, slik at den lutfattige kvinnen slipper å ende på tukthus eller det som verre er.
Irja er både fryktet og foraktet i lokalmiljøet, men Karine har vondt av henne, og da hun tar barna hennes i å spise av grisefôret, forstår hun at hun må foreta seg noe. Med sin egen fremtid på spill bestemmer hun seg for å hjelpe familien.
– Karine, du må komme inn i stuen. Sjølfolket vil snakke med deg.
Det føltes som om hun ble ført til galgen. Det suste for ørene, bena var blitt følelsesløse, og hun klarte ikke å gå helt støtt, men dyttet borti både dørkarm og en stol før hun var framme.
Der satt både Rakel, Ingrid og lensmannen.
Flere bøker av Trine Angelsen:
Utdrag
I tiden som fulgte, lurte hun stadig vekk med seg mat, som noen egg og et stykke brød. Det var ikke mye, og slett ikke nok til å mette tre unger og en voksen. Så langt derifra. Men hun kunne ikke ta mer heller, da ville hun bli oppdaget. Å stjele fra sjølfolket kunne resultere i harde straffer. Foruten å miste arbeidet kom hun antagelig på straff også. Hun kunne ikke risikere noe slikt, tenkte Karine sårt og strøk hånden over magen. Hun hadde jo ikke bare seg selv å tenke på, men også Marius og ikke minst barnet hun bar under hjertet.
Hun kunne ikke ta med seg noe hjemmefra. De fleste måltider spiste de på handelsstedet, så det var ikke stort de eide selv. Men med tiden skulle de få bygget seg fjøs og få kjøpt dyr. For drømmer måtte de ha, uten dem var de ingenting.
Men synet av de små ungene som åt av grisematen, forfulgte henne til stadighet. Ingen barn skulle være nødt til å leve slik, men samtidig visste hun at mange, både voksne og barn, regelrett sultet i hjel. Hvordan kunne hun da la være å hjelpe, selv om det samtidig var å stjele?