Kjærlighetens slør (Heftet)

Serie: Odelsjenta 38

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Odelsjenta
Serienummer: 38
ISBN/EAN: 9788202400972
Kategori: Romanserier
Omtale Kjærlighetens slør
​– Det er ikke sant, mor har sagt at Elise ikke får lov til å gå gjennom skogen alene. Du skal passe kjeften din, kjerring, du er ikke moren min.
Lars ble stående og se trassig på Kjellaug, med skrevende bein og hendene i lommene. Noe kaldt strøk henne over kinnet da hun så det mørke blikket hans.

UTDRAG FRA BOKEN:
Selma var tankefull da hun gikk fra ham. Da hun kom inn på tunet, kom en vogn kjørende. Det var Ragna og Hallgrim. Selma tok smilende imot dem. Klesvasken fikk vente en stund til.
– Det var hyggelig å se dere. Det er lenge siden. Hvordan står det til? Hun rusket Hallgrim i håret. – Så stor du er blitt, sa hun.
Hallgrim vred seg unna og smilte blygt.
– Takk, det står bra til, sa Ragna. – Hvordan står det til med dere? Jeg ser at far har lagt nytt tak. Det var på tide. Blikket stanset ved faren der han fremdeles sto ved havnehagen. – Har dere fått føll?
I det samme snudde Hallgeir seg og vinket, deretter kom han raskt mot dem. Han hilste på datteren før han løftet Hallgrim opp og svingte ham i luften til gutten hvinte av fryd. Deretter satte han Hallgrim ned på bakken og tok hånden hans.
– Vil du være med og se på det nye føllet?
Hallgrim nikket begeistret på hodet.
– Da går vi. Jeg kommer med ham etterpå, sa han til Ragna og snudde seg for å gå.
– Er alt bra med deg, far? spurte hun og så granskende på ham. Håret hadde grånet betraktelig i løpet av vinteren og furene i ansiktet var dypere enn hun husket. Kanskje var det fordi hun ikke hadde sett ham på en stund, tenkte hun.
– Jeg har det bra, sa han fort og leide Hallgrim med seg.
– Kom inn, så tar vi oss en prat, sa Selma. – Jeg vil høre nytt, det er ikke ofte jeg er borte fra gården nå etter at jeg fikk Hanna.
– Hanna, sover hun? spurte Ragna og skottet mot vugga da de kom inn i stua.
– Det gjør hun, sa Selma stolt. – Sett deg, så skal jeg hente kaffe og kaker, sa hun og forsvant.
Ragna listet seg bort til vugga og ble stående og se på lillesøsteren. Hun kjente et stikk i brystet. Ville hun noen gang få oppleve å bli mor igjen? Hun hadde ofte tenkt på at Hallgrim burde hatt søsken. Det var ensomt for et barn å vokse opp alene. Hun svelget klumpen som brått var der. Et nytt barn var umulig så lenge hun var gift med Torger. Han hadde fortalt henne at han aldri kunne bli far. Ikke ville hun ha barn med ham heller. Hun håpet Hanna slapp å vokse opp som enebarn.
Selma kom inn og bar brettet bort til bordet, før hun gikk bort til Ragna.
– Hanna er nydelig, sa Ragna og smilte. – Du må være stolt av henne.
– Det er jeg, svarte Selma ømt. – Hun er snill som et lam også. Hun kastet et blikk på Ragna, og så det lengselsfulle uttrykket i øynene hennes.
– Kom, så setter vi oss. Selma skjenket kaffe og bød stedatteren på kake. – Hvordan står det til i lensmannsgården, er Torger snill med dere?
– Det er han, på sitt vis, svarte hun. – Husker du Hilda, den tidligere tjenestejenta vår?
– Ja, hva med henne?
– Hun ble overfalt og stygt mishandlet for et par uker siden.
Selma sperret opp øynene.
– Det var ille. Vet du hvem som gjorde det?
– Torger pågrep en mann, men da Hilda fikk se ham, var hun ikke sikker på at det var gjerningsmannen, så han måtte la ham gå. Hilda kom til oss den natten, forstår du, jeg fant henne liggende foran døra og hun ble hos oss til hun var frisk nok til å reise.
– Du store tid. Hvor er hun nå?
– Hun reiste til Kristiania, jeg håper det går bra med henne.
– Det får vi håpe, sa Ragna. Hun nølte en stund, før hun fortsatte. – Er alt som det skal med far?
– Hvordan det?
– Han ser trett og sliten ut, og har blitt eldre, synes jeg.
– Han bekymrer seg for hvordan han skal få råd til å sette husene i stand, svarte Selma. – Det er ikke mer enn det.
– Ja, det kunne sannelig trenges, jeg ser det, men det blir vel en råd. Har dere tenkt på å få flere barn? spurte hun varsomt, men angret da hun så hvor forlegen stemoren ble.
– Nei, bevares, det er nok med Hanna. Vi blir ikke yngre, vi heller, sa hun med en liten latter. – Hva med deg, vil ikke du ha flere barn? Det må være leit for Hallgrim ikke å ha noen å leke med.
– Torger kan ikke få barn.
– Det visste jeg ikke, sa Selma.
Ragna svelget og stirret på stemoren.
– Har du hørt noe om Øystein?
– Nei, som jeg sa, er jeg nesten aldri i bygda. Gudlaug gjør de fleste innkjøpene og Hallgeir er mest her. Du har ikke glemt Øystein?
– Nei, jeg kommer aldri til å gjøre det. Jeg elsker ham fremdeles, og jeg tror at Torger er glad i Hilda, selv om han nekter for det. Han er redd for å miste aktelse hvis det blir kjent at han hadde et forhold til henne. Jeg savner gården og arbeidet her, jeg har ingenting å foreta meg i lensmannsgården utover vertinnepliktene. Dagene er lange og kjedelige. Hallgrim begynner å bli stor, og jeg synes det er galt at han ikke skal få treffe sin kjødelige far. Samtidig er jeg redd for hva som kan skje hvis jeg lar ham få treffe Øystein.
– Ja, det er jeg enig i, men det er kanskje best å vente til Hallgrim blir større? Nå som han er så liten blir det kanskje forvirrende for ham, tror du ikke?
– Det har du nok rett i. Hvis Torger hadde brydd seg om Hallgrim, hadde det kanskje vært annerledes, men han snakker aldri med ham. Det er som om han ikke ser ham selv om de oppholder seg i samme værelse. Hallgrim er liten ennå, men jeg tror han forstår mer enn han klarer å gi uttrykk for.
Selma kunne være enig i det.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre noe, det er vondt å vite at du er ulykkelig. Du hadde fortjent å få det godt. Når Hanna blir større, kan du la Hallgrim være her hos henne iblant, hvis han vil.
– Det er snilt av deg, og jeg sier takk til det. Jeg skal prøve å besøke dere litt oftere, Hanna er lillesøsteren min, vet du. Jeg ser ikke Andris så ofte heller.
– Hvordan går det med ham og Sofia?
– Bra, etter hva mor forteller. Sofia har kommet seg etter ulykken og de har overtatt huset på Kongsvinger.
– Jørgen og din mor da, hvordan har de blitt tatt imot etter at de flyttet tilbake hit?
– Jeg tror det går bra, men jeg har ikke snakket med henne på en stund.
Døra ble åpnet og Hallgrim kom inn sammen med bestefaren. Gutten strålte over hele ansiktet da han krabbet opp i sofaen og satte seg inntil moren.
– Vil du ha kaffe, Hallgeir? spurte Selma.
– Nei takk, jeg må en tur ned til bygda. Jeg blir ikke lenge, sa han og forsvant ut igjen før Selma fikk sagt mer.
En time senere sa Ragna farvel og dro hjem. Besøket hos faren og stemoren hadde vært en trivelig avveksling, men da hun nærmet seg det store huset i lensmannsgården kom en knugende følelse over henne. Torger var hjemme, men det sto en fremmed vogn på tunet.
Banksjefen stirret alvorlig på Hallgeir gjennom de runde brilleglassene.
– Du er klar over at vi har rett til å selge gården hvis du ikke klarer å betale renter og avdrag til rett tid?
– Det er jeg klar over, men jeg trenger pengene for å kunne sette husene i stand. De forfaller, gården er gammel og lite eller ingenting er gjort for å vedlikeholde bygningene. Fjøset er i elendig stand, og jeg må ha det klart før vinteren setter inn.
Jeg skal nok klare det, sa han bestemt.
– Da er det bare å skrive under.
Hallgeir nølte et ørlite sekund, så grep han pennen og skrev navnet sitt med sirlige bokstaver. At han pantsatte hele farsarven, var ingen god følelse, men det var ingen annen utvei.
Han hadde ikke bare seg selv å sørge for, men også Selma og Hanna.

Til toppen

Andre utgaver

Kjærlighetens slør
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Bøker i serien