Det var mannen med stokken med skrittene i ujevn takt som hadde vært budbringeren for gjemte og fortrengte følelser. Svart som djevelen selv hadde han kommet etter meg og overlevert og fått fram disse grunnleggende tankene om trofasthet og respekt overfor den du er glad i, og nå, nå forstod jeg jo alt. Det var jo Evy jeg elsket! Det var jo henne jeg hadde! Og, det var henne jeg ville ha! Men - det var tredje kvelden alene uten kjæreste! For et svik det var, mot det fineste mellom to mennesker som elsker hverandre. Og jeg, bare jeg, hadde ødelagt alt selv, revet det i filler, i vill kåtskap, glede og begjær, smigret over å bli kjælt med og fristet, nærmest forhekset og løftet opp i et eventyr jeg ikke kunne la være å bli med i og ta del i.
