| Forfatter: | Synnøve Eriksen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Vintervik |
| Serienummer: | 6 |
| ISBN/EAN: | 9788202857622 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Krokushagen
Lykken er fullkommen da Annie viser Robert og William sitt barndoms paradis.
«Så nydelig,» sa Robert og la armen rundt skulderen hennes. «Du har stelt godt med denne arven etter din bestemor.»
«Krokusene steller seg selv,» smilte Annie. «Jeg passer bare på dem.»
«Men hvor er huset som hun bodde i?» spurte William.
Annie fortalte at det måtte rives etter at en vinterstorm hadde herjet med det. Hun viste ham de mosegrodde tuftene, som var alt som var igjen etter bestemor Julies hus.
William gikk langsomt gjennom hagen, trådte varsomt for hvert steg og bøyde seg innimellom for å røre ved en av krokusene. En sommerfugl fløy forbi og gjorde scenen fullkommen. Før en liten, sort og hvit geitekilling, vidløftig og vilter, kom springende i fullt firsprang.
«Du må være forsiktig med blomstene, Lykkeliten,» utbrøt William.
Utdrag
Mattias ville nok gitt Robert medhold i konklusjonen, men ikke i tillegget. Folk var blitt svært opptatt av skolebestyrerinnen og presten, og hans kone var intet unntak. Dessverre dreide det seg ikke om lykkeønskninger, men snarere det motsatte. Mattias rynket brynene og forsøkte å stenge ute de oppskakede stemmene til Gerda og nabokona Kjellaug Hansen – eller sladrekjerringa som han kalte henne. Han hadde håpet på en rolig kveld og satt og hygget seg med kaffe og nybakt swissroll med fyll av bringebærsyltetøy, da Kjellaug kom dundrende med den brede, vidåpne kjeften sin.
«Det er en stor skandale,» utbasunerte Kjellaug og smekket så hardt med tungen at Mattias skvatt. «Aldeles hårreisende.»
«Ja, dette er ille,» samstemte Gerda.
«Det er uanstendig tidlig!»
Kjellaugs vassblå øyne lynte, og igjen sa Gerda seg enig.
«Ja, det er da vanlig skikk at en enke venter en viss tid før hun innleder et nytt forhold.»
«Minst ett år!» ropte Kjellaug dramatisk og løftet koppen som tegn på at hun trengte påfyll.
Gerda reiste seg umiddelbart for å hente kjelen. Hun nøyde seg ikke bare med å skjenke kaffe til sladrekjerringa, men ba henne også om å forsyne seg med mer swissroll. Det minket på fatet, la Mattias merke til. Kjellaug kom nok ikke til å gi seg før hun hadde stappet i seg samtlige kaker. Selv hadde han fått ødelagt både appetitten og kvelden.
Forrige gang Kjellaug brakte med seg sladder om Annie og prest Graff, hadde Gerda uttalt at det bare var naturlig at en skolebestyrerinne og en prest, som begge var samfunnets støtter, møttes for å snakke sammen. Det var på senhøsten, en måneds tid før jul, og Gerda hadde vært sikker i sin sak om at det kun dreide seg om harmløst snakk. Nå var hun åpenbart av en annen mening, og så smittet av Kjellaug at det var en gru. Mattias kjente at han mislikte kvinnen han var gift med. Hvordan kunne hun sitte her og dømme to mennesker, som begge var alene og som ikke hadde gjort annet galt enn å bli glad i hverandre?
«Det eneste jeg finner ille, er å høre på dere to,» sa Mattias før han grep pipen og strøk på dør.