– Så, så, Marina, jeg skal tørke av deg blodet. Varsomt gjentok Petra det, som om hun snakket til et barn. Hun hadde heldigvis lagt et kopphåndkle over matspannet hun var på vei til Kristian med. Nå tok hun det av og førte det mot den forslåtte nesen til Marina. Marina rykket til ved synet av det, løftet hånden brått som tegn på at det ville hun ikke ha noe av, men så senket hun den og lot Petra tørke vekk det verste blodsølet. Levion måtte ha slått henne hardt, for det piplet stadig frem mer blod.
Ulykkelig vendte Marina seg bort. Det gjorde det vanskelig for Petra å komme til, men hun krevde ikke at hun skulle snu seg mot henne igjen. Skammen sto skrevet over hele ansiktet hennes; Petra så det i det nedslåtte, flyktige blikket, vekheten rundt munnen, som viste at hun egentlig bare ville gråte, men fremfor alt i de sammensunkne skuldrene. Det var noe fortvilt og resignert ved henne. Petra snudde kopphåndkleet slik at den rene enden vendte opp og rakte det mot henne: – Hold det mot nesen din selv. Du vet best hvor forsiktig du skal være.
Snufsende tok Marina imot håndkleet. Det gikk en rykning gjennom henne da hun holdt det mot nesen. Antagelig ilte smerten oppover i hele hodet når hun berørte den.
Petra ble stående tom for ord. Hun forsto at Marina var sjokkert etter at Levion hadde slått henne. Ikke bare én, men to ganger. Det andre slaget viste at han ønsket å tukte og ydmyke henne. Han hadde heller ikke vist tegn til anger da han snudde og gikk av gårde. Han ville nok ikke ha forlatt Marina, funderte Petra, hvis han hadde oppdaget at hun sto gjemt bak et tre og så hva som foregikk. Da ville han heller ha halt henne frem. Da ville det ha vært hun som fikk unngjelde for raseriet hans. Det var hun sikker på; hun ville ha fått juling bare fordi hun var i nærheten – blitt filleristet fordi hun hadde vært vitne til mishandlingen. – Vi må vaske av deg blodet. La oss gå til Elverhøy …
– Nei! Nei, ikke til Elverhøy, Marina anstrengte seg for å roe seg. – Jeg vil ikke at Kristian skal se meg slik. Vil ikke at noen skal stille spørsmål, for …, hun brast i jamrende gråt, – … for hva skal jeg si når noen spør hva det er som har skjedd med meg?

Til toppen