Med ett traff en solstråle det bulkete glasset, det føltes nesten som et tegn fra himmelen. Lyset traff bylten som lå på gulvet bare et lite stykke unna buret. Det var en staut yngling med lyst, krøllet hår. Kraftig og bredskuldret som nordboere flest. Sverdet var fjernet fra skjeftet hans, og det ene kofteermet var revnet. Han hadde brynje på seg, men ikke noe som beskyttet resten av kroppen. Håret var skåret under ørene, og skjegget var kort. Noe ved ansiktet hans sa ham at dette ikke var en ond og farlig mann.

«Hallo, nordboer.»

Til hans forbløffelse åpnet mannen øynene. Et øyeblikk virket han forvirret, så prøvde han å ake seg opp, men ynket seg av smerte. Det var nok som han hadde tenkt, mester Heinrich hadde gitt ham en omgang før han ble slengt inn i kahytten.

Erling ventet. Han husket hvordan han selv hadde hatt det da han kom til seg selv etter å ha blitt slått halvt i hjel i ølstuen. Det tok tid før tankene klarnet.

Til slutt klarte han ikke å vente lenger. «Jeg ser at du tilhører hærmennene på Akersborg. Jeg har tilhørt dem selv en gang.»

Den unge mannen stirret mot ham. «Heter du Erling?» Stemmen var grøtet.

Erling skvatt. «Hvordan vet du det?» Til tross for alle lydene utenfor talte han med lav stemme. Det var ikke verdt at mester Heinrich hørte dem.

«Broren din har fortalt meg det.»

«Hvordan visste du at jeg var her?»

«Jeg kom for å hjelpe Alv med å få deg ut.»

Til toppen