Lengselens lenker (Heftet)

Serie: Alvestad 22

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Alvestad
Serienummer: 22
ISBN/EAN: 9788202401078
Kategori: Romanserier
Omtale Lengselens lenker
 Jacob plukket opp brød, ost, smør og limonade fra kurven. Han hadde også med to glass, og skjenket oppi drikke til dem, før han utbrakte en skål for dem.
    – For gode tider og fremtiden, sa han med tvetydig røst.
     Noe i stemmen hans fikk Louise til å røre litt urolig på seg. Men da hun så på ham, var hun usikker på hva han egentlig hadde ment. Blikket hans var rettet ut mot sjøen igjen, og han virket fjern.


UTDRAG FRA BOKEN:
Sigrid strøk forsiktig over det mørke skatollet inne på værelset hun var blitt vist til i familien Krügers hus. Lange, grønne gardiner hang foran vinduet og sperret dagslyset ute, men til tross for de mørke eikemøblene og det brune, myke gulvteppet, syntes hun værelset hadde noe innbydende over seg. Det var et sted hun kunne føle seg trygg og kunne hvile.
 Hun var fylt av takknemlighet for at Sophie Krüger hadde invitert henne inn i sitt hjem og insistert på at Sigrid kunne bli så lenge hun selv ønsket det. Hennes forsikringer om at hun ville hjelpe, virket ekte. Sigrid stolte på henne, så kanskje ville det ikke være så galt å være der en tid, til hun kom til hektene igjen?
 Den lille stemmen i hodet hennes hvisket advarende om at hun allerede var på ville veier. Det fantes ikke et eneste sted hun kunne hvile og være trygg. Jo lenger hun ble på ett sted, jo lettere ble det for Borge å finne henne. Han hadde helt sikkert begynt å lete etter henne nå. Og hvis han fant henne …
 Sigrid satte seg ned på stolen ved vinduet og tenkte på Lavrans, som var sammen med en av husets tjenere. Sophie Krüger hadde insistert på det også, da hun hadde lagt hånden sin på armen til Sigrid og sagt at hun kunne hvile seg litt før middagen. Hun hadde smilt vennlig og sagt at det ikke var noe bry for tausa å se etter gutten.
 Lavrans hadde tatt reisen tilsynelatende godt. Riktignok hadde han vært sutrete innimellom, men det var helst når han ble trett. Det var naturlig, men Sigrid kjente likevel samvittigheten tynge. Hvor langt bort ville de måtte reise før de var trygge, og hun kunne gi sønnen et nytt hjem? Ville de noensinne finne et slikt sted?
 Hun skulle ønske hun hadde hatt bekjente hun kunne ha snakket med, noen som kunne ha hjulpet henne. Tanken på å være alene, var det verste, selv om den ikke var like skremmende som tanken på å miste Lavrans. Det var sønnen hun måtte tenke på. Han betydde alt for henne.
 Det fristet å bli værende hos familien Krüger, og hun ville takke ja til å bli noen dager, så måtte hun reise videre. Borges vrede ville kunne slå tilbake på Sophie Krüger og hennes nærmeste om han fant ut at de hadde latt henne få bo hos dem. Det kunne hun ikke risikere.
 Sigrid presset hendene mot hverandre og forbannet den dagen Borge hadde satt sine bein på soveværelset hennes. Hun var fortvilet over at hun ikke hadde gjort motstand eller løpt fra ham. Hun husket ikke alt fra det som senere hadde skjedd, men dette ene ville hun aldri kunne glemme: Hun hadde følt seg som fastfrosset. Ute av stand til å reagere. Ute av stand til å yte motstand.
 Hun lukket øynene, skjøv minnene fra den kvelden bort, som hun hadde gjort så mange ganger før, til et sted hvor hun ikke så lett kunne nå dem. Det stedet hvor hun gjemte alle de tildragelsene ektemannen hadde utsatt henne for; tiden i kjelleren, slagene, ydmykelsene. Det gjorde for vondt å minnes alt. Hva hadde gjort Borge til en slik ond mann? Hvorfor tok ikke Gud affære overfor ham? Dette ville hun aldri forstå.
 Da hun reiste seg, strøk hun hendene over de våte kinnene. Sengen som sto midt i værelset så fristende ut. Et hvitt, heklet teppe var lagt over den. Sigrid beundret det fine håndarbeidet, hun visste at det lå timer av nitid arbeid og slit bak et slikt teppe.
 Sigrid brettet sengeteppet forsiktig til side, strøk over det. Så kledde hun av seg og rynket på nesen over lukten av egen kropp. Det var en stund siden sist hun hadde vasket seg, og bare tanken på å legge seg skitten bød henne imot, men hun var så trett. Hun fikk heller be om å få vaske seg senere. Nå ville hun forsøke å få litt hvile. Og kanskje ville hun slippe å ha mareritt om Borge denne gangen. Hun kunne i det minste håpe.

Til toppen

Andre utgaver

Lengselens lenker
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av Elin Brend Johansen:

Bøker i serien