De norske stavkirkene er enestående i sitt slag - det finnes ikke
liknende byggverk noe annet sted i verden - og de har et særpreg og
en egenart som er slående. Ingen kan tre inn i en norsk stavkirke
uten å bli preget av høytid. Kirkens arkitektur understreker det
budskap kirken formidler. Stavene - stolpene som bærer hele
konstruksjonen også som har gitt sitt opphav til betegnelsen
stavkirker - løfter blikket og tankene mot det høye. Og de mer enn
800 årene som har gått hen over de eldste av kirkene, har satt sine
spor i dem. Spor som stemmer oss til undring og ydmykhet. Hva har en
slik kirke rommet av kjærlighet, sorg og tro i alle disse årene fra
1100-tallet og fram til i dag?