Livsgnist (Heftet)

Serie: Rosemalt 11

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Rosemalt
Serienummer: 11
ISBN/EAN: 9788202430825
Kategori: Romanserier
Omtale Livsgnist

Emmanuel funderer på hva han skal gjøre med aktbildet, men tar til slutt en avgjørelse.
Rebekka finner Kristine liggende på malerrommet, ved siden av det ødelagte maleriet av Ulf. Hun forstår at fødselen er i gang, og sender bud etter Margot og Kari.

– Jeg greier ikke mer! skrek Kristine med den hese, mørke stemmen. – Jeg vil ikke!
En ny ri skyllet over henne og fikk pusten til å gå tungt. – Jeg vil ikke, gjentok hun. Blikket var fylt av angst og smerte. – Jeg hater det! Det er satans barn! Ta det vekk! Ta det vekk nå!
    Ordene, men like mye den mørke, underlige stemmen Kristine hadde fått, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Rebekka.

Til toppen

Andre utgaver

Livsgnist
Bokmål Ebok 2014
Livsgnist
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017

Flere bøker av Annikki Øvergård:

Utdrag

Skriket nådde Rebekka før hun rakk frem til malerrommet. Haavard kom settende etter.
Det var mørkt og kaldt i loftsgangen, selv om det var midt på dagen. Uværet, med blåst og snø, som hadde vart i flere uker, hadde sugd ut alt som var av lunhet og varme i bygningen. I hvert fall føltes det slik.
Det var bare på kjøkkenet det var ordentlig varmt nå. Der fyrte de alltid i den store komfyren, og la innpå så godt om kvelden at det var glør igjen når Bertha sto opp tidlig om morgenen og tok fatt på den nye arbeidsdagen.
Rebekka skuttet seg da hun kom ut av det varme kjøkkenet. Men ikke bare på grunn av kulden. Det fortvilte skriket som nådde dem fra rommet på loftet var fylt av både smerte og angst.
Hva i all verden gjorde Kristine på malerrommet? Hun hadde ikke noe der å gjøre. Det var hennes og Emmanuels rom, selv om det bare var hun som brukte det nå. Hjertet banket som besatt av både redsel og harme.
Hun var sikker på at skriket hadde med maleriet av Ulf å gjøre. Kristine måtte endelig ha forstått.
Sigrid var blitt igjen nede på kjøkkenet. Hun hadde straks satt i gang med å varme en kjele med vann.
Rebekka åpnet døren inn til rommet, hun gruet seg til det som ville komme.
Et talglys brant på det vesle bordet. Det blafret i trekken da hun tvang seg til å gå inn, tett fulgt av Haavard. Lyset kastet rødlige skygger på de mørke veggene. De tunge gardinene var trukket for, og slapp inn lite av det sparsomme dagslyset.
Det luktet skarpt og innestengt i rommet, ikke av maling, slik det brukte. Det lukter av angst, tenkte hun uten å skjønne hvor hun tok tanken fra.
Kristine lå krøket sammen på gulvet, delvis oppå maleriet av Ulf, som om hun kjærtegnet ham. Den ene delen av rammen var brukket, og staffeliet lå veltet ved siden av. Kristine kastet på hodet og så på dem.
– Vondt, sa hun med sammenbitte tenner. – Så vondt.
Haavard så rådvill på Rebekka.
– Kristine, jeg mente aldri … utbrøt Rebekka fortvilet. Så skjønte hun.
Kristine stønnet.
– Jeg vet jeg ikke skulle gått hit, Rebekka, men … jeg ville bare inn og … titte på ... En hvit hånd pekte dirrende mot det ødelagte maleriet, som var fuktig av Kristines tårer på Ulfs kinn. – Jeg snublet, og … Resten av ordene forsvant i gråt.
– Vi må få henne inn på rommet hennes, sa Rebekka til Haavard, som sto stille og blek ved dørstokken. – Jeg tror kanskje fødselen er i gang.

Til toppen

Bøker i serien