Livslenker (Heftet)

Serie: Arvesølv 2

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Arvesølv
Serienummer: 2
ISBN/EAN: 9788202652968
Kategori: Romanserier
Omtale Livslenker

Yngvil er fortvilet over ulykken som har rammet Brandsæther. Midt i sorgen opplever hun at løgner, dulgte hentydninger og slektens vonde fortid trenger seg på. Hvem kan hun stole på? En dag finner hun noe som kanskje kan gi henne svar.

Plutselig ble Yngvil oppmerksom på en konvolutt som dalte mot gulvet og landet med fremsiden ned. Hva i all verden …? Nysgjerrig plukket hun den opp. Det sto ikke noen avsender på baksiden. Hun snudde konvolutten og gjenkjente farens sirlige skrift. ”Til Yngvil” sto det.

Til toppen

Andre utgaver

Livslenker
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Torill Thorup:

Utdrag

Skjelvende gikk Yngvil bort og la hånden på overarmen til gårdsdrengen. Stemmen hennes var fordreid av angst: – Svar meg, stammet hun og svelget, – jeg vil vite hvordan det står til med far …

Trygve skottet ned i gulvet.

Yngvil fuktet leppene med tungespissen, festet blikket på sin kommende svigerfar, Knut, og bønnfalt om svar. Også han vendte ansiktet vekk. – Skal det være slik … Hun skrådde over gulvet og tok tak i dørklinken. – … så vil jeg se til far selv!

– Vent, Yngvil, ba Trygve.

Yngvil stanset, men slapp ikke dørklinken. Langsomt snudde hun om på hælen og sendte gårdsdrengen et talende blikk.

Trygve gned seg over haken. Hånden fór over øynene og pannen, men til slutt så han rett på henne. – Yngvil … Mathias er død.

Det ble dørgende stille. Bleke ansikter med store, svarte øyne betraktet henne.

Vantro rygget Yngvil bakover. – Ikke far, hvisket hun skrekkslagen, – ikke far! Hun gjemte ansiktet i hendene, og øynene tryglet Trygve om å si at det hele var oppspinn. At det ikke var noe annet enn et livaktig mareritt hun snart ville våkne opp fra. Faren hennes – den klokeste, sterkeste mannen hun visste om – kunne ikke være død!

Da Trygve nikket langsomt og hele holdningen gjenspeilte sorg, vaklet Yngvil ut av våningshuset. Nattemørket lå blålig utenfor. Hun skimtet Borken, som var blitt brukt til å lete etter faren. Hesten kastet på hodet og ristet på manen, men ble

stående rolig foran vognen.

Nummenheten bredte seg nedover armene og ut i fingertuppene. Yngvil enset ikke at hun trådte ned på bakken. Med skjelvende bein nærmet hun seg vognen. Ved hestens bakende stanset hun fortvilet. Måtte sanse seg et øyeblikk før hun gikk

helt bort dit faren lå.

– Yngvil, ikke … begynte Trygve.

Yngvil følte seg så underlig … tom og likegyldig. Sjokket hadde sikkert gjort henne omtåket. Hjertet dundret under blusen.

Trygve kom opp på siden av henne.

– Flytt deg, jeg vil se far! Bestemt skjøv hun ham til side, overhørte sukket hans og stilte seg ved enden av vognen. Noen hadde lagt et pledd over faren, men det dekket ikke mer enn brystkassen og ansiktet.

Et par skjærer hadde slått seg ned i trekronene, og nå som det første gløttet av sol viste seg i horisonten, begynte de å skratte – høye, skjærende lyder – før de bakset med vingene og falt til ro. Det var for tidlig å lete etter insekter, men om ikke lenge ville natten være over og en ny dag gry …

Yngvil kjente ingen frykt. Det var som om kropp og tanker var atskilt og følelsene svevde i luften uten at hun klarte å feste dem. Hun tok tak i pleddet, og før hun rakk å ombestemme seg, dro hun det av.

Sommernatten anget av markblomster. Hudløse skrik som fra et såret dyr presset seg opp av strupen hennes. – Ikke gjør dette mot meg, far, tigget hun fortvilet, – ikke forlat oss, du også! Hun la hodet på skakke, og med glassaktige øyne mønstret hun det kjære ansiktet hans. – Vi klarer oss ikke uten deg, fortsatte hun med en underlig, fremmed stemme. Den var tonløs og skurrende. – Vær så snill, far!

Til toppen

Bøker i serien