Hegels prosjekt var å lage en filosofi som forklarte hvordan vi forstår helt generelt eller begriper det vi forstår. Begrep er det sentrale ordet. For Hegel er ikke begrepet en ting men en prosess: Begrepet er det som blir begrepet, ville han ha sagt om han hadde snakket norsk. Når vi derfor har oversatt begrepsteorien hans, som er tredje del av Wissenschaft der Logikk, som vi har kalt Logikkvitenskapen på norsk, er det fordi dette er det mest sentrale i Hegels verk og en tekst det ikke går an å hoppe over hvis en vil forstå denne filosofen.
Den viktigste forskjellen på det som vanligvis kalles logikk og Hegels logikk er at han ikke vil beskrive hvordan vi kommer fra korrekte utsagn om noe til korrekte konklusjoner, men hvordan begrepene eller selve tenkningen ter seg når vi prøver beskrive den. Han vil ikke beskrive tenkningen som elektriske og kjemiske prosesser i hjernen, noe som bare så vidt har blitt mulig i vår tid, men som en prosess uavhengig av hva vi tenker på. Dette, mente han, var hans viktigste bidrag til filosofien.
Det var Hegels oppfatning at filosofi ikke er et fag som krever spesielt talent (akkurat som alle kan trene på sitt nivå), men en spesiell interesse og tålmodig arbeid med begrepene. Denne boka kan likne på et treningsstudio for dem som vil bryne seg på tankene sine i stedet for å løpe på stedet hvil og pumpe jern.
