Ellinor hørte at hun jamret seg, etterfulgt av gråt og trygling.

– Vær så snill, ikke gjør meg vondt! ba kvinnen. Stemmen hørtes redd ut.

– Ti stille med deg! Har jeg ikke gitt deg mange nok advarsler nå? Det viser seg gang på gang at du er en trussel for virksomheten min, og det skal jeg ikke ha noe av! Mannen hørtes rasende ut.

– Jeg har ikke gjort noe galt, sa kvinnen tynt.

Mannen lo hånlig, og så sparket han henne til hun ble liggende og krøke seg sammen inne i portrommet. Ellinor hørte hvordan hun jamret seg i smerte. Hun burde gripe inn og få stanset ham, men skulle hun våge? Han hadde jo vist med all tydelighet at han var farlig, men om hun ikke gjorde noe, kunne han faktisk komme til å drepe denne kvinnen. Og da hun hørte neste spark komme, kunne ikke Ellinor holde tilbake lenger. All fornuft sa at hun burde holde seg unna, men hun var så opprørt at hun skalv. Den stakkars kvinnen trengte hjelp, og det med det samme.

– Hold opp med det der! ropte hun sint og gikk bort til dem.

Mannen snudde seg. Først stirret han overrasket på henne, men så ble blikket hans smalt og lyste av ondskap.

Til toppen