Ian så på Flora og Ewan med blodskutte øyne. Det var en smerte og en resignasjon i dem som fikk Flora til å føle medynk med ham. Det hadde hun ikke trodd kom til å skje etter måten han behandlet Skye på da de var på Erchless tidligere på året. Bonnie, som satt ved Ewans føtter, knurret lavt.
– Dere får komme inn, sa Ewan.
– Vi må lete videre, sa Ian og så seg febrilsk rundt. Som om han forventet å se Skye der.
Flora ristet på hodet. – Kom. Du trenger å hvile og få i deg noe mat. Og Ewan og jeg trenger svar på noe av det vi lurer på.
– Ja, sa Ewan. – Deretter skal vi planlegge hva vi gjør videre.
Gordon og Leana kom gående mot dem. Ian stivnet ved synet av Gordon og rettet seg opp i ryggen.
– Hva er det som skjer her? Gordon rynket pannen mot Ewan og rettet deretter et kjølig blikk mot Ian.
– Skye har forsvunnet, sa Ewan.
– Forsvunnet? Gordon tok et skritt nærmere Ian. – Kan du forklare dette?
Ewan vekslet blikk med Flora.
– Jeg ... hun dro for en uke siden, stotret Ian, som var et hode lavere enn den ruvende Gordon.
– Dro? Hvor dro hun?
Ian slo blikket ned og åpnet og lukket munnen flere ganger før han svarte.
– Hun bare dro sin vei.
– Bare dro sin vei? fnøs Gordon. – Ingen bare drar sin vei. Hva skjedde?
Et tungt svelg kom fra Ian da han gløttet opp på Gordon. Arrogansen og selvsikkerheten Flora var vant til å se hos ham, var erstattet av en usikkerhet og en underdanighet overfor den myndige Gordon.
– Ja, hun ... vi kranglet og ... jeg sa nok noen ord jeg ikke burde ha sagt. Og så har jeg vært mye borte fra henne.
– Der har vi det, sa Gordon kaldt. – Du drev henne vekk.
Ian så ned i bakken. Flora fikk nesten vondt av ham.
– Svar meg ærlig nå, sa Gordon. – Handlet denne krangelen om noen andre også?

Til toppen