Lys i horisonten (Heftet)

Serie: Soloppgang 77

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 77
ISBN/EAN: 9788202614096
Kategori: Romanserier
Omtale Lys i horisonten

Langt inne i de dype skoger har Agnete begått nok et drap. På Lierviken preges dagene av savn og fortvilelse, og Maja får hvetebrødsdagene ødelagt av spøkelser og furtne ungpiker. Felles for dem alle er håpet om lys i horisonten.

«Så der sitter du, datter,» sa Andrine og stilte seg ved siden av henne. «Forsøker du å få til et syn? Jeg klarer det ikke lenger. Det kommer nok av at jeg er både redd og sliten.»

«Her finner man kjærlighet, makt/avmakt, mord og overgrep, og ikke minst hovedpersonens overnaturlige evner» Kari Høyholm, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Lys i horisonten
Bokmål Ebok 2019

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Andrine hadde gått igjennom regnskapet, og ut ifra tallene så det ut til at gården gikk med overskudd. Magne hadde skrevet alle tall sirlig ned i boken og alt så riktig ut. Så hadde han i hvert fall ikke forsøkt å narre henne. Hva var det med ham da? Hun ble nok aldri helt klok på ham.
Hun så opp fra den svarte, tykke boken da han sto i døråpningen. «Så der sitter du og ser i regnskapsboken. Tror du at jeg narrer deg, Andrine?» Han var velstelt og vakker der han sto. Det var rart, for det var lenge siden hun hadde sett ham slik, som regel var han skitten og full nå om dagen.
«Ja, jeg må jo ta en titt en gang i blant. Lierviken er bestemors store stolthet, så alt må være i orden.»
«Ja, det er jeg fullstendig klar over, Andrine, derfor passer jeg på å skrive ned alt. Det gjør jeg for din skyld, for jeg vet hvor mye den gamle fruen betydde for deg. Du trenger ikke mistro meg. Jeg ønsker ikke pengene dine.»
Hun sukket. «Det har jeg heller aldri trodd, men du er fraværende og iskald. Jeg har blitt narret før. Du forstår sikkert at jeg må være påpasselig. Jeg kan ikke noe for det, men slik er det.»
«Ja, jeg vet jo det, men jeg er Magne, din ektemann. Hvordan har du det egentlig, Andrine? Jeg ser jo at du har blitt tynnere, at dette med barnet har gjort sitt med deg, men hvordan har du det egentlig? Det er jo ikke akkurat lett å få deg i tale. Du er så lukket.»
Hun himlet med øynene. Hva var det med ham? Plutselig var han interessert i hennes ve og vel.
«Etter forholdende har jeg det bra, men det kunne ha vært bedre om vi to kom overens, men det virker helt fastlåst. Vi har forsøkt flere ganger, Magne, men det er ikke bare min skyld.»
Han kom inn i rommet, lukket døren og satte seg foran det store skrivebordet.
«Jeg har ikke sagt at det er bare din skyld. Jeg har mitt å hamle opp med, jeg også. Men jeg har ikke de rette følelsene for deg lenger. Jeg vet ikke hva det var som skjedde på veien, men jeg tror det kan ha vært humøret ditt som gjorde at alt i meg sluknet. Jeg er lei for det, skal jeg innrømme, men jeg er helt tom. Dessverre, for vi kunne ha fortsatt å ha det bra sammen.»
Ordene stakk som nåler selv om hun på en måte følte det samme. Hun var kvinne og det var tross alt vondt å høre at han ikke nærte noen følelser for henne lenger. Det var ærlig sagt, det skulle han ha, men likevel, når han satt der foran henne, kjente hun en vill lengsel etter ham. Hun måtte se en annen vei, slik at han ikke skulle legge merke til det.
«Ja, vi kunne ha hatt det godt, men det virker som om det er umulig i denne familien. Det er for mye gammelt som har kommet tilbake i livet mitt. Jeg klarer ikke å hanskes med alt sammen. Det har blitt et ork å stå opp om morgenen. Det var nå jeg skulle være lykkelig, men jeg får det bare ikke til. Alt er mørkt og trist. Derfor blir vel også humøret deretter.»
«Det kan jeg forstå, men du ga meg aldri en ordentlig sjanse heller. Du stengte meg ute, Andrine. Jeg ønsket at du skulle se meg for den mannen jeg var – men du så ikke meg, gjorde du vel? Du så Isak.»
Hun svelget. Det var en halvsannhet. Hun hadde blitt forelsket i Magne, men han hadde de samme fargene som Isak, og han gikk nesten på samme måte som ham. Hun ble forelsket i et spøkelse, det var det som var feilen fra begynnelsen av. Hun ville aldri komme over Isak. Aldri.
«Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg aktet deg veldig, Magne. Jeg ble som besatt av deg. Du er en flott mann.»
«Ja, det sies så, men jeg bryr meg ikke om det. Det eneste jeg brydde meg om, var deg, men nå er det for sent. Jeg har funnet en annen kvinne.»

Til toppen

Bøker i serien