Andrine løftet opp Marna fra sengen og fikk noen tilfredse gurglelyder tilbake. Hun var et yndig barn, og Andrine følte seg glad og takknemlig hver gang hun holdt henne i armene sine. Da var det noe annet med Isak. Barnet var som luft for ham. Når skulle han godta den lille? Når skulle han få følelser for henne? Kanskje aldri, tenkte hun trist.
 Men Andrine måtte bare godta det og ikke mase på ham. Med tiden, tenkte hun som før. Med tiden ville han kanskje ta Marna i armene sine og se på henne som sin egen.
 Andrine så mot døren da Emilie kom inn. ”Ja, da er det tid for mat. Jeg er sikker på at Marna er sulten,” sa hun blidt, og Andrine ga henne ungen.
 ”Jeg skal kle på meg nå. Vet du når Isak dro i dag?” Andrine hadde ikke hørt ham stå opp. Hun hadde sovet som en sten.
 ”Han dro avgårde tidlig. Nikolas Stephenson begynner visst å bli utålmodig. Han ønsker å flytte inn i huset så fort som mulig.”
 Andrine nikket fraværende. Hun likte ikke tanken på å få ham som nabo, men det var for sent å gjøre noe med det nå. Hun måtte trøste seg med at tiden med ham var over for lenge siden, og at han aldri ville få anledning til å plage henne igjen.
 ”Jeg kommer snart ned,” sa hun, og Emilie tok med seg Marna ut. Andrine satte seg foran speilet og børstet håret. Det var langt nå og burde ha vært klippet litt, men Isak likte at håret hennes var slik. Når de var alene om kvelden, tok hun ut fletten og lot håret henge løst. Hun så alltid beundring i øynene hans da. Før, da hun var yngre, hadde hun bestandig hatt det utslått, men nå var hun husfrue og måtte ha håret oppsatt eller i en flette. Det var noe hun aldri kom til å venne seg til, men slik var det. Dessuten ville bestemoren lage et fryktelig bråk hvis hun ikke så pen og ordentlig ut.
 Hun smilte for seg selv. I dag skulle hun på besøk til Lierviken, og det så hun frem til. Hun hadde hørt at det gikk bedre med kusinen nå, og håpet at det ville fortsette slik, selv om dagene selvfølgelig måtte være tunge også. Stakkars Stina. Ennå var det ubegripelig at Mathias aldri ville komme tilbake. At hun hadde mistet ham for alltid.

Til toppen