| Forfatter: | Trine Angelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2024 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Hverdagsengler |
| Serienummer: | 5 |
| ISBN/EAN: | 9788202832957 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Maskefall
Den ene båten etter den andre vender tilbake fra Lofotfisket, men Thomas er ikke å se. Karine spør seg for, og da hun får vite at han dro samtidig som noen andre hjemvendte fiskere, men med en annen båt, blir hun engstelig. Kan hennes blivende ektemann ha kommet ut for en ulykke?
Randi har fått vite at hun ble bortført som barn, og at det som av moren ble bortforklart som drømmer, faktisk hendte. Men så forsnakker moren seg. Er det ikke Brinkmann som er faren hennes likevel? Og hvem er det da? Ute av seg får hun hjelp av Karine til å sale opp en hest, og så setter hun kursen mot Tage, der hun håper å møte trøst og forståelse.
Randi red så fort at tårene sto i øynene. Eller kanskje tårene skyldtes sinnsbevegelse? Hun var ikke helt sikker, men alt inni henne var i et slikt opprør at hun ikke tenkte på å være redd.
Utdrag
Karine sto ved vinduet i borstua og så ut. Flere båter hadde lagt til nå, og en rekke fremmedkarer gikk i land. De virket slitne, men også lykkelige, så det ut til. De hilste på hverandre med håndtrykk eller et klaps på skulderen. Det var fiskere som hadde vært på Lofotfisket. Nå skulle de sove over et døgn eller to før de fortsatte dit de hørte hjemme, der familie og kanskje kjærester ventet på dem.
Hver dag hadde hun stått slik og ventet, eller så hadde hun søkt ut på bergene i ledige stunder. Gjennom hele vinteren hadde hun gjort det. Noen gan[1]ger med håp, andre ganger hadde hun strigrått mot regnet, sikker på at han hadde forlist. Han som skulle komme tilbake med ring til henne og bli hennes ektemann. Det hendte at hun foldet hendene og ba til Vårherre. Det var alltid den samme bønnen, bare med enkelte variasjoner. Noen ganger hadde hun bedt om et tegn på at han levde. Men Gud ga henne aldri noe slikt. Ingen som hun forsto i alle fall, og det gjorde henne både sint og lei seg. Han som var så mektig, kunne vel gjøre så pass for henne, arme lille mennesket?