– Vik fra meg, kvinne. Marius stemme skalv av innestengte følelser.
For første gang kjente ikke Kristin ham igjen. Hadde hun gått for langt med å røpe sannheten for ham? Hun hadde ikke trodd det spilte noen rolle lenger.
– Marius, jeg ...
Han hevet hånden. Det var som tiden stod stille i værelset.
Kristin så med gru på den hevede neven, ventet å kjenne smerten brenne på kinnet.
Marius senket hånden. – Gå, Kristin. Forsvinn herfra øyeblikkelig.