Mellom to kvinner (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 13

Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 13
ISBN/EAN: 9788202438487
Kategori: Romanserier
Omtale Mellom to kvinner

Per innser at han vil tilbringe livet sitt med Viktoria, til tross for fortiden hennes, men nå er hun forsvunnet. Hun strøk på dør, bunn fortvilet, ifølge Isabelle. Ute blåser en sur vind, og det er mørkt og kaldt. Vil han finne henne før det er for sent?
                Kristian slites mellom forpliktelsene som vordende far, og ekteskapsløftet han har gitt til Josefine. Nyheten om affæren mellom Anna og Kristian skaper sjokkbølger langt utover Drøbak Strandhotell. Anna må nok en gang tåle hets og ukvemsord, men heller ikke Jenny slipper unna.
 
Jenny visste ikke akkurat hva en prostituert var, men det hørtes ikke noe hyggelig ut. Hun forsto at det ikke var godord de dro fram om søsteren hennes.
            Hun trakk kåpekragen opp mot kinnene i et forsøk på å verge seg mot de stygge ordene. Hun forsøkte seg på noen skritt videre, men ble holdt igjen av Berit. Jenny forsøkte å dra seg løs, men Berit var langt sterkere enn henne.


UTDRAG FRA BOKEN:
Per ante ikke hvor lenge han hadde stått der på brygga og stirret utover sjøen. Han hadde sikkert ropt navnet hennes hundre ganger. Men sjøen ga ham ingen svar. Kulden begynte å trenge gjennom frakken hans, og kinnene var iskalde. Men det spilte ingen rolle. Han hadde oppført seg dårlig, han hadde skjøvet henne fra seg. Det var hans feil om noe skjedde henne. Hvis han mistet Viktoria også, var virkelig ikke livet verdt å leve …
    Han skulle til å snu og gå tilbake igjen da han gjennom vindens uling plutselig syntes å fornemme noe, en lav klynking. Han stoppet og lyttet, men vindkastene var så sterke, og det var som om vinden jamret og ikke ville at han skulle høre. Hvor kom nå egentlig denne lyden fra? Neppe fra sjøen, for der ville alle andre lyder enn vindens uling og bølgenes buldring bli kvalt ved første åndedrag. 
    Han kikket seg rundt og så på skipet som lå inntil kaia. Det knakte i sammenføyningene. Var det noen i båten? Var det Viktoria som ropte på ham?
    Per grep fatt i relingen. Båten duvet i bølgene, og vinden truet med å rive ham over ende. Et øyeblikk kjentes det som han skulle bli kastet bakover, men takket være alt kroppsarbeidet han hadde utført i årenes løp, var han sterk.
    Endelig kom han seg om bord. Der ble han stående og lytte. Han hadde hatt rett, det var noen her, noen som jamret. Kunne det være Viktoria? Så med ett oppdaget han henne. Hun lå på siden,
på dekk, inntil en kasse.
    – Viktoria! Han nådde frem til henne og bøyde seg ned. – Gode gud, hva er det som har skjedd? Hvordan  går det med deg?
    Først kom det ikke en lyd fra henne. Hun stirret bare stumt opp på ham. Ansiktet hennes var rødt av frost, samtidig som hun hakket tenner. Han la hendene sine om kinnene hennes for å gi henne varme; dro henne inntil seg og kysset henne på den iskalde pannen. Han måtte få henne bort herfra, i hus, og det fort.
    Øynene hennes så matte ut. Hun åpnet munnen, og stemmen lød kun som en hvisken. – Jeg er glad for å se deg, Per.
    Per smilte, til tross for bekymringen han følte. – Hvordan har du havnet her? Han sa det mest til seg selv, for hun virket for medtatt til å svare.
    Men hun åpnet munnen. – Jeg var så ulykkelig, og så gikk jeg ut på brygga. Et kraftig vindkast gjorde at jeg ramlet over ende og falt ned i båten her. Det gjør fryktelig vondt.
    Et drag av smerte gled over ansiktet hennes.
    – Hvor gjør det vondt?
    – I foten. Jeg lurer på om den er brukket.
    Per kjente etter. – Greier du å røre den?
    Viktoria forsøkte, men smerten lyste av hele ansiktet hennes nå. – Au! Au!
    Per skjøv bort håret som hadde klistret seg til ansiktet, og møtte de blå øynene hennes.
    – Jeg skal hente hjelp til deg, men først må jeg si én ting: Jeg har vært så forferdelig dum. Kan du tilgi meg, Viktoria? Jeg skal aldri, aldri mer gå fra deg på den måten. De hindringene som kommer, skal vi møte sammen. For jeg vet at det er deg jeg elsker. Det er ingenting annet jeg er mer sikker på enn det. 
    Hun så på ham, og han så lettelse i de utmattede øynene. Et smil gled over munnen, før øynene gled igjen.
    – Viktoria, hvisket han. Men han fikk ikke noe svar.

Til toppen

Andre utgaver

Mellom to kvinner
Bokmål Ebok 2014
Bøker i serien