"Skomsvold skildrar vegen frå ME-monster til bok og menneske på ein så skarp, trist, varm og humoristisk måte at eg blir heilt lykkeleg ... ikkje berre ein intellektuell, men òg ein djupt eksistensiell roman. I tillegg er han svært vittig. Herregud, kor herleg! ... Det finaste i Monstermenneske er korleis sjukdomen blir eit utgangspunkt for å seie noko allmennmenneskeleg om einsemd. Som ei slags vår tids Sandel har Skomsvold skrive eit uvanleg godt psykologisk portrett, skildra med varme, innsikt og tørrvittig humor. Monstermenneske er ein av bokårets aller beste romanar, spør du meg!"

"en uhyre god roman om sykdom, kropp og identitet. ... Hun er sårbar, og hun er rar. Men først og fremst er hun rasende god til å skrive ... Sårbarheten og den ensomme tristheten ligger tjukt utpå setningene. Det er et kraftfelt i teksten, og det er umulig å ikke trekkes med .... I lange partier beveger romanen seg inn mot essayet, og Skomsvold skriver seg inn i det ypperste av Vestens essayistikk ...  Det er bare å gratulere. Dette er stor litteratur ... I beskrivelsene av forholdet mellom fiksjonen og virkeligheten, er Skomsvold i særklasse. Hun har skapt en metaroman, en roman om å skrive en roman. Hun er dypt personlig, men skriver med en universell autoritet. Det kalles kunst"

"Monstermennneske rommer mye mer enn ME ... Romanen består av mange små øyeblikksbilder, som til sammen blir til stor litteratur ... Den har hele spekteret av følelser i seg, er både uutgrunnelig trist og ufattelig morsom. Den er selvransakende, sårbar, sterkt personlig, men kjennes aldri for privat. Derimot føles den viktig. Dette er ei bok om å ville høre til i universet, om å tro på seg selv, ikke være så redd. Vi trenger å bli minnet på det. I over en uke har jeg levd med Montermenneske. At det nå er over, kjennes feil. Jeg håper Kjersti Skomsvold fortsetter å skrive bøker jeg kan leve med i framtida"

"en solid, sår - og morsom - selvbiografisk roman om å være ME-syk ... det gjør voldsomt inntrykk å lese om dette helvetet. Monstermenneske er likevel mer enn en selvbiografisk fortelling om en pasient og hennes sykdom. Skomsvold er en nemlig en person med et bredt følelsesregister og utmerket fantasi. I tillegg har forfatteren en usedvanlig velutviklet sans for humor ... Få, om noen norske forfattere deler Skomsvolds særegne blikk for det tragikomiske i tilværelsen"

"Det er to grunner til at Skomsvold vil slippe unna med dette prosjektet. Det ene er at hun er så steike flink. Hun er avvæpnende morsom, hun kan formidle smerte, hun observerer knivskarpt. Det andre er at hun bruker romanen til noe. Det er ikke et privat bekjennelsesprosjekt, men en dannelsesroman som også rammer inn det større bildet, tiden og samfunnet vi lever i, ganske presist. Hun tar leseren med på en reise som har sine transportetapper, men som vi ikke slipper ut av uten å være, ihvertfall litt, merket."

OLE JACOB HOEL, ADRESSEAVISEN

"uansett hvor grusom og dypt tragisk den første delen av romanen er ... makter forfatteren samtidig å løfte den fysiske og psykiske lidelsen til et nivå der det allment eksistensielle tar over ... forfatteren omgir seg med aforismelignende setninger og onelinere til betydelig glede for en oppmerksom leser – også mens livet er på det svarteste ... et uhyre modig stykke litteratur, et som på sitt beste glitrer og gir leseren sterke opplevelser som ikke glemmes med det første. En tekst som også bekrefter et stort talent"

LEIF EKLE, NRK P2

"Roll over, Karl Ove, det er en ny mester av selvbiografiske romaner in town! ... Kjersti skriver en roman, en post-it-lapp om gangen. Monstermenneske skildrer dens tilblivelse, i et språk som på intelligent vis speiler innholdet, fra sykdom til helse, redsel til suksess. en sykdomsfortelling, ja. Men langt fra klissete sentimentalt likevel"

GERD ELIN S. SANDVE, DAGSAVISEN Ukas anbefaling

"Forfatteren evner i høy grad den sjeldne kunst det er å løfte egne begredeligheter til noe universelt gjenkjennelig"

MAY GRETHE LERUM, VG