Morning red, seaman dead, sa Brian bastant idet han la verktøyet tilbake i skrinet. June hadde straks løpt over og hentet ham da hun våknet ved daggry av at en kran sto og rant på badet og ikke lot seg stenge. Som alltid ellers visste svigerfaren råd, men hun skar en grimase av ordtaket hans.
– Det var da en fryktelig pessimistisk setning å uttale på en slik vakker solskinnsdag, mente hun.
Brian klødde seg i en sparsom krans av grått hår.
– Jeg var nede på havna og spurte etter arbeid ved daggry, forklarte han. – En så intenst rødmende sol er et dårlig varsel.
– Nå synes jeg du overdriver, sa June. Hun tappet vann i kjelen, skrudde på gassen, rev av en fyrstikk og satte kjelen på platen. Hun smilte litt ved tanken på hvor skummelt hun syntes det var med gasskomfyr da hun kom til Irland for snart ett år siden. Hun snudde seg mot Brian. – Nå skal vi kose oss med en kopp te før jeg går til skolen, og du fortsetter med ditt.
Brian satte seg ved kjøkkenbordet.
– Det blir vel en endeløs lang dag som vanlig, sa han og sukket. – Ingen har bruk for en syvogfemti år gammel katolikk.
June laget i stand tekannen og forsøkte å få tankene hans over på noe annet. Hun skjønte oppgittheten hans, men ville ikke at den skulle ta overhånd en slik vakker morgen. Det var mandag, og hun skulle først ha en lang skoledag og deretter besøke Seamus i Long Kesh. De få timene i uken når hun hadde tillatelse til å se mannen sin, holdt henne oppe og ga henne krefter. Da teen var ferdig og hun kunne rekke svigerfaren et rykende varmt krus, tok hun fatt i ordtaket han hadde kommet med.
– Morning red, seaman dead, gjentok June. – Men du har da aldri vært til sjøs, svigerfar?
– Visst har jeg det, svarte Brian og hevet hodet. – Jeg var i marinen i min ungdom. Under krigen, la han til, tok en durabelig slurk av teen og forsikret: – Det var aller siste gang jeg sloss for de jævla britene. Jeg kan love deg at jeg aldri setter livet på spill for den gjengen mer.
– Det var vel ikke bare dem du kjempet for, sa June. Hun holdt rundt kruset med begge hender mens hun blåste forsiktig på den varme væsken. – Dere sloss for frihet og demokrati for oss alle.
Brian møtte blikket hennes.
– Hvorfor befinner vi irer oss fortsatt i krig, da?

Til toppen