Mørke og lyse krefter (Heftet)

Serie: Tårnsvalene 21

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Tårnsvalene
Serienummer: 21
ISBN/EAN: 9788202735555
Kategori: Romanserier
Omtale Mørke og lyse krefter

I Edinburgh er sannheten om Isaks forsvinning i ferd med å nøstes opp, takket være Edvard Falchenberg. Skjønt han gjør ingenting gratis …

Mathilde så en seilskute passere. Tankene gikk til foreldrene, som satte av gårde om bord i ‘Lovinda’. «Vi var tre søstre,» sa hun lavt. «Jeg tror ikke noen av oss opplever å få tre døtre.»

Louise lo. «Du kan da klare det? Det blir vanskeligere for meg – med de to guttene.»

De hørte Leahs forte skritt i trappen. Så stod hun der og strålte mot dem. «Jeg har en fantastisk nyhet!»

Til toppen

Andre utgaver

Mørke og lyse krefter
Bokmål Ebok 2022

Flere bøker av Merete Lien:

Utdrag

Edvards sønn smilte bredt. «Da er vi enige, frøken Thygesen?»

Rakel nikket. «Det er vi.»

«Jeg vil fortelle overlegen at jeg er støtter vurderingen hans, at både far og jeg mener det er på høy tid at De skrives ut fra dette stedet.»

«Gjør det.» Burde hun gi uttrykk for takknemlighet? Eller var det kanskje best å opptre som om det var en selvfølge at hun ble skrevet ut?

Han var ute av rommet før hun rakk å si noe mer. Døren hadde vært ulåst, forstod hun. Antagelig ventet overlegen i korridoren.

Døren ble låst med et knepp. Var de redde for at hun var dum nok til å forsøke å rømme?

Hun stilte seg ved vinduet. Fremdeles var trærne nakne, men snart var det vår – en vår hun skulle oppleve i frihet. Hun rynket pannen. Hva hadde den unge jyplingen planlagt? Han ville oppnå et eller annet. Det var ikke godt å si hva det kunne være. Men hun aktet å være noen skritt foran ham hele tiden. Hun kunne ikke stole på noe han sa. Han hadde allerede fortalt sin første løgn. Det var ikke Edvard som hadde sendt ham. Edvard trodde antagelig fremdeles at hun var syk, for syk til å være ute blant mennesker. Snart skulle han få vite noe annet. Hjertet slo hardt og fort ved tanken på ham. Om ikke lenge skulle hun være i armene hans. Alle misforståelser skulle oppklares, og hun skulle omsider bli fru Falchenberg.

Det varte og det rakk før sønnen var tilbake. Bare det ikke hadde oppstått vanskeligheter. Tenk om det gikk opp for overlegen at det ikke var Edvard Falchenberg selv som hadde …

Der! Hun hørte skritt. Så ble døren låst opp, og en pleierske kom inn.

Kvinnen smilte overdrevent vennlig. «Da er alle papirer underskrevet, frøken Thygesen. Deres opphold her hos oss er avsluttet. Herr Falchenberg venter på Dem nede i hallen.»

Hun kjente utålmodigheten vokse, kjente seg ikke trygg før hun var ute av dette fengselet.

«Her er eiendelene Deres.» Pleiersken satte en reiseveske på bordet. «De vil vel skifte før De forlater oss?»

«Det vil jeg.» For et dumt spørsmål. Dersom hun gikk ut i hospitalets drakt, ville folk stirre og undre seg, tro hun hadde rømt.

«Da venter jeg utenfor. Deretter følger jeg Dem ned til hallen.» Pleiersken smilte igjen. «Som sagt: Alle papirer er underskrevet.»

«Nøklene til leiligheten min!» En redsel steg i henne.

«Alt er i vesken.»

Hun ventet til pleiersken var ute. Så lette hun gjennom eiendelene sine og fant nøklene. Det første hun ville gjøre nå, var å finne brevet fra kaptein Bauer og sende det til hustruen hans. Hun måtte være sikker på at Edvards sønn ikke ville hindre henne i det. Deretter kunne de snakke.

Til toppen

Bøker i serien