Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2016 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Flammedans |
Serienummer: | 76 |
ISBN/EAN: | 9788202516321 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2016 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Flammedans |
Serienummer: | 76 |
ISBN/EAN: | 9788202516321 |
Kategori: | Romanserier |
På Tønset blomstrer kjærligheten mellom Oda og Egil, men i kulissene står Ivar. Han oppsøker Oda og truer dem på livet.
Siri er fremdeles på asyl, og overlegen spinner henne inn i et nett av løgner og bedrag.
Emil vrir seg unna når Anna spør etter datteren, men til slutt klarer hun å få sannheten ut av ham.
"Siri bor ikke hjemme," sa Emil fort. "Hun er syk."
"Hva?" Anna så på ham. "Er hun syk?"
Han nikket. "Hun er på asyl."
"På asyl!" utbrøt Anna forferdet. "Hvorfor i all verden er hun på asyl? Og hvorfor har du ikke fortalt det før? Du skulle ha sagt noe!"
"Du lyver, Ivar. Og hvorfor drikker du? Er du ikke lykkelig? Det blir verre når du tyr til det sterke, det skjønner du vel?" utbrøt Oda.
Han tok seg til hodet, som om han ble forvirret over alle spørsmålene hennes. "Du bør ikke blande deg inn i hva jeg gjør. Hadde det vært du og jeg som var trolovet, kunne jeg har godtatt det, men du takket nei til alt jeg hadde å tilby."
"Egil og jeg ..."
"Egil og jeg," hermet Ivar. "Hvis du ikke kommer i morgen kveld, kan det hende at du må se langt etter politibetjenten din."
"Hva mener du?"
"Jeg mener det jeg sier. Kveldene er mørke … han er stadig ute om nettene. Jeg har sett ham traske gatelangs i Stasjonsbyen."
"Truer du meg? Eller er det Egil du vil ha has på?"
"Jeg bare sier det som det er. Om du ikke lærer å oppføre deg, kan det hende at han råker ut for en ulykke."
"Ulykke?" Hun ristet på hodet. "Du er en drittsekk, Ivar, det er det du er!" Hun var sint nå. "Komme hit og true meg til å dra i selskapet ditt. En ordentlig mann ville aldri ha gjort det på den måten."
"Nei vel? Kan du fortelle meg hvordan en skikkelig mann ville ha gjort det?"
"Han ville ha godtatt et nei, mens du ..." Hun manglet ord, så rasende var hun.
"Hva er det med deg, Oda? Du er nok som Linnea en gang var, og har delt leie med politibetjenten også."
Før hun klarte å summe seg, hadde hun løftet hånden og fiket til ham. "Jeg har vært snill mot deg, mens du overøser meg med stygge ord og baktanker."
Øynene hans gnistret da han la hånden mot kinnet. "Din tispe!" freste han før han rettet pekefingeren mot henne og fortsatte. "Du skal passe deg. Jeg er en mektig mann. Plutselig forsvinner Egil fra Tønset. Da vil du nok ikke være så storkjeftet!"
"Gå et annet sted med truslene dine! Jeg er ikke redd deg! Uansett hva du sier, så har Egil fått fast stilling nå. Det er ikke bare å få ham overflyttet."
"Vi får vel se på det, frøken nesevis!"
Hun svarte ikke, men stirret hardt på ham.
"Jeg går nå, men du skal vite at politibetjenten din ikke skal føle seg for trygg lenger."
"Hvorfor truer du ham, når det er meg du er sint på? Jeg skjønner meg ikke på deg, og er glad jeg ikke trenger å møte deg mer."
Ordene sved, kunne hun se på rykningene i ansiktet hans. Og da han snudde på hælen og gikk over tunet, visste hun at fiendskapet mellom dem hadde nådd nye høyder.